BFU: Aksjeincentivordning – ansatte

Den 23. april 2020 (publisert 29. september s.å.) avga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse (BFU 10/2020) benevnt Aksjeincentivordning – ansatte.

Selskapet som innga anmodningen ønsket å få avklart den skattemessige behandlingen av en aksjebasert incentivordning det ønsket å tilby de ansatte. Først skulle det kjøpe aksjer av eksisterende aksjeeiere til markedsverdi. Deretter skulle de ansatte få kjøpe disse aksjene for 20 % av aksjenes andel av bokført egenkapital i selskapet. Motposten var at aksjene skulle selges for 20 % av aksjenes andel av bokført egenkapital. Det var ingen begrensninger i utbytteretten på aksjene.

Det viktigste fra BFU-en:

• Det sentrale spørsmålet i bfu-en var om denne måten å prise aksjene på (som ga en 80 % rabatt på egenkapitalen) utgjorde en skattepliktig lønnsfordel. Selskapet hadde vist til at «naken inn og naken ut» har blitt akseptert for indre selskaper [kjøp og salg til bokført egenkapital] og fremhevet at det ikke var noen grunn til å behandle aksjeselskaper annerledes. Skattedirektoratet påpekte først at de ansatte ville betale mindre enn aksjenes virkelige verdi. For at det skulle foreligge en skattepliktig lønnsfordel måtte de ansatte betale mindre enn det andre ville ha betalt for tilsvarende aksjer, noe som ville fordre en verdsettelse. En omsetningsbegrensning (som den i saken) ville påvirket den prisen en tredjepart ville ha betalt for aksjene. Retten til utbytte vil imidlertid påvirke verdien i motsatt retning, og denne verdien var implisitt ikke verdsatt i «naken inn og naken ut», slik at det forelå en fordel (uklart hvor stor siden skatteetaten ikke tar stilling til prisingsspørsmål i bfu-er).
  
• Når det gjaldt henvisningen til praksis og «naken inn og naken ut» mente Skattedirektoratet det var forskjeller mellom ansvarlige selskaper som leier driftsmidlene og aksjeselskaper eier driftsmidler mv. En storkammersak fra Skatteklagenemnda (NS 203/2018), hadde Skatteklagenemnda, 3-2 dissens, kommet til at «naken inn og naken ut» var anvendelig for aksjeselskaper. Skattedirektoratet var imidlertid enig med mindretallet, som også la vekt på utbytteretten som ikke ble hensyntatt i slike tilfeller
• Av øvrige spørsmål kom Skattedirektoratet til de eksisterende aksjonærene som solgte aksjene som skulle brukes i ordningen, skulle undergis ordinær kapitalbeskatning. De ansatte som kjøpte aksjene, skulle undergis ordinær kapitalbeskatning for utbytter og ved en senere realisasjon av aksjene. Selskapet ville få fradrag for de kostnadene selskapet ville pådra seg (må være forskjellen mellom kjøp- og salgsprisen på aksjene) som en lønnskostnad. Det samme gjaldt for arbeidsgiveravgiften som ville oppstå (som må være lik fordelen for den ansatte, som i prinsippet kan være lavere enn forskjellen mellom kjøps- og salgsprisen siden aksjene selges med en omsetningsbegrensning). Denne saken viser at «naken inn og naken ut» kan utfordres når ordningen brukes for investeringer i aksjeselskaper. Forsøket på skille ansvarlige selskaper fra aksjeselskaper kan tilsi at ordningen fortsatt kan brukes for indre selskaper (og andre ansvarlige selskaper) som bl.a. brukes i meglerbransjen og advokatbransjen

Kilde: Lovdata (krever abonnement)