DAC 6 er det femte tillegget til EU-direktivet om administrativt samarbeid. Tillegget innfører regler om obligatorisk rapportering for visse grenseoverskridende arrangementer. I denne artikkelen forklares DAC 6 i et nøtteskall. Formålet er å gi en bedre forståelse av hva DAC 6 er, når rapporteringsplikten inntrer, og konsekvensene DAC 6 har for norske skattytere.
DAC 6 reiser en rekke kompliserte problemstillinger for det europeiske næringslivet. Regelverket er omfattende, treffer bredt og får konsekvenser mange ikke hadde forutsett. I Deloitte Advokatfirma får vi derfor stadig inn spørsmål fra både kollegaer og klienter om hvordan regelverket skal tolkes. Spesielt opplever vi at norske aktører ikke har helt oversikt over (de noe uoversiktlige) reglene.
DAC 6 er et EU-direktiv som ikke har relevans for EØS-avtalen. Derfor blir i utgangspunktet norske skattytere ikke rammet direkte av reglene, men europeiske konsern kan bli møtt med harde økonomiske sanksjoner for manglende rapportering. Det er derfor viktig at norske aktører med europeiske interesser har oversikt over regelverket.
I denne artikkelen vil vi derfor forsøke å forklare DAC 6 i et nøtteskall. Formålet er at dette forhåpentligvis gir dere en bedre forståelse om hva DAC 6 er, når rapporteringsplikten inntrer, og konsekvensene DAC 6 har for norske skattytere.
Hva er DAC 6 og hvorfor innføres det?
DAC 6 er det femte tillegget til EU-direktivet om administrativt samarbeid. Tillegget innfører regler om obligatorisk rapportering for visse grenseoverskridende arrangementer. Rapporteringsplikten faller primært på rådgivere som bistår i arrangementet. Rapporteringsplikten faller på skattyter dersom ingen rapporteringspliktig rådgiver bistår i arrangementet.
Årsaken til innføringen av DAC 6 er et økt fokus på å bekjempe «aggressiv skatteplanlegging». Europeiske skattemyndigheter har lenge manglet informasjon og verktøy for å håndtere problematikken, og DAC 6 skal fungere som et effektivt virkemiddel mot dette. Essensielt her er at europeiske skattemyndigheter nå får informasjon om arrangementene før de gjennomføres.
Hvilke arrangementer er rapporteringspliktige?
Arrangementer blir rapporteringspliktige dersom de er i) grenseoverskridende og ii) oppfyller en av kjennetegnene i kategori A-E.
Det skal ikke mye til for at et arrangement anses for å være grenseoverskridende, og arrangementer kan anses grenseoverskridende selv om bare ett EU-medlemsland berøres av arrangementet.
Videre må arrangementet oppfylle en av kjennetegnene i kategori A-E. Kjennetegnene beskriver visse preg ved grenseoverskridende arrangementer, og arrangementet blir i utgangspunktet rapporteringspliktig dersom de passer beskrivelsen i en av kategoriene A-E. I noen kjennetegn må imidlertid arrangementet også oppfylle en «hovedformålsvurdering» for å bli rapporteringspliktig, altså at hovedformålet bak arrangementet har vært at skattyter ønsker å oppnå en skattefordel. Se tabell for oversikt over kjennetegnene:
Kjennetegnene er nokså skjønnsmessige, generelle og vage, noe som gir medlemslandene rom til å tolke dem utvidende, og derfor i noen tilfeller forskjellig i de ulike medlemslandene. Dermed kan det være en viss forskjell mellom hvordan kjennetegnene tolkes innad i EU.
Det er også viktig å nevne at DAC 6 er et minimumsdirektiv. Det innebærer at medlemslandene kan innføre mer omfattende regler slik at rapporteringsplikten også gjelder på moms- og tollområdet, eller at også rent innenlandske transaksjoner kan omfattes. Omfanget av rapporteringsplikten bør derfor vurderes med hjelp av lokale rådgivere i de ulike medlemslandene.
Hvilken konsekvens har dette for Norge?
DAC 6 blir ikke implementert i norsk lovgivning, så regelverket medfører ingen rapporteringsplikt i Norge for verken skatterådgivere eller norske skattytere.
For å være rapporteringspliktig til europeisk skattemyndighet kreves en stedlig tilknytning til EU. Det vil si at norske aktører kan bli rapporteringspliktig til et EU-medlemsland, men da kreves det for eksempel at norsk rådgiver har ytt bistand gjennom fast driftssted i EU.
DAC 6 rammer nok hovedsakelig norske aktører indirekte. Her tenkes eksempelvis et norsk morselskap som har et datterselskap i EU, og datterselskapet vil gjennomføre et grenseoverskridende arrangement som rammes av DAC 6. Det norske morselskapet blir ikke rapporteringspliktig, men det kan være at det europeiske datterselskapet blir rapporteringspliktig dersom ingen rådgiver har bistått i arrangementet.
Vi har også erfart at internasjonale konsern har bedt sine norske datterselskaper om å kartlegge grenseoverskridende transaksjoner i EU. Dette for å analysere om noen av transaksjonene kan ha vært rapporteringspliktig i det aktuelle medlemslandet.
Sterke økonomiske sanksjoner og omdømmetap for manglende rapportering medfører at det kan være lurt for alle internasjonale konserner å holde styr på DAC 6-rapportering. Dette selv om konsernspisser eller øvrige konsernselskaper utenfor EU ikke direkte rammes av rapporteringsplikten.
Kommer tilsvarende regler til Norge?
Det har blitt sendt inn til høring et forslag som i stor grad overlapper DAC 6, og Finansdepartementet jobber nå med innspill som kom inn under høringsrunden. Vi vet derfor ennå ikke når slike regler kommer eller hvordan de endelige reglene blir seende ut. Vi forventer imidlertid at det vil komme et lovforslag i løpet av 2021.
Kontakt oss
Karin Remøe
Karin har lang erfaring med å gi råd til kunder over bank- og kapitalmarkedene, forsikring og investeringsforvaltning, og har spesialisert seg på skattespørsmål som er spesifikke for finanssektoren. Tidligere var Karin skattesjef i Gjensidige Forsikring ASA, det største norskbaserte skadeforsikringsselskapet, og også morselskapet i Gjensidige-konsernet bestående av selskaper som utførte bank-, livsforsikrings- og investeringsforvaltning.