Posted: 06 Sep. 2021 4 min. read

Hovedpunktene fra høringsnotatet som foreslår omlegging av petroleumsbeskatningen (kontantstrømbasert skattlegging)

Deloitte Advokatfirma

Høringsnotatet ble offentliggjort på fredag og høringsfristen er 3. desember. Endringene er ment å få virkning for inntektsåret 2022.

De viktigste endringsforslagene
  • Under dagens regler, ser en bort fra de midlertidige Covid-tiltakene, får selskaper underlagt petroleumsskatteloven § 3 flg. som hovedregel fradragsført kostnader knyttet til erverv av produksjonsinnretning og rørledning over 6 år (lineært). Fradraget gis i både alminnelig inntekt (22 %-regimet) og i særskatten (56 %-regimet). For å kompensere for at verdien av fradraget blir lavere når det fordeles over 6 år enn få alt på en gang, innrømmes det et særlig fradrag i særskatten (friinntekt som utgjør 5,2 % av kostprisen av driftsmiddelet, som kommer til fradrag over 4 år og som til sammen vil utgjøre 20,8 %). Finansdepartementet bruker i sine modeller risikofri rente for å verdsette disse fradragene (samt tilhørende rentekostnad) og mener at en overkompenserer de skattepliktige. Dette kan medføre at ulønnsomme prosjekter gjennomføres (selskapene bruker ofte et høyere avkastningskrav i sine modeller, noe som begrenser denne risikoen). For å unngå dette foreslås det innført 100 % startavskrivninger i særskatten for kostnader pådratt for å erverve produksjonsinnretning og rørledning. Begrunnelsen for friinntekten bortfaller og den foreslås avviklet. Fradraget i alminnelig inntekt vil ikke bli endret (fortsatt 6 år lineært). For å sikre nøytralitet mellom selskaper som er i skatteposisjon og de som ikke er det, foreslås det innført en generell adgang til å få utbetalt underskudd i særskatten. Dette gjør at særordningene knyttet til leterefusjon og underskuddsutbetaling ved opphør foreslås avviklet, samt reglene om rentetillegg ved ubenyttet underskudd og friinntekt.
  • En annen viktig endring er at særreglene knyttet til alminnelig inntekt foreslås opphevet (dvs. at skatteverdien av underskudd vil ikke lengre bli utbetalt). Dette virker til å være tilknyttet forslaget om at skatt på alminnelig inntekt skal komme til fradrag i særskatten, noe som gjør at særskatten også foreslås økt fra 56 % til 71,8 % for å sikre at total skattebelastning blir uforandret (78 %). Denne metoden kalles en sekvensiell samordning av skatter. Under dagens ordning deltar Staten som en slags stille deltaker gjennom skattesystemet ved at staten dekker 78 % av kostnadene mot at den får 78 % av inntektene (symmetrisk). På land deltar Staten i 22 % av overskuddet til selskapene, men ikke i underskuddet (som ikke utbetales, men bare fremføres). Staten deltar først i underskuddet dersom selskapet får et overskudd som reduserer underskuddet. Dersom et selskap med underskudd opphører, vil underskuddet bortfalle slik at behandlingen på land blir usymmetrisk. Denne asymmetrien ønsker Finansdepartementet å innføre i petroleumsbeskatningen. Dette vil innebære en skatteskjerpelse for såkalte leteselskaper som får redusert statens bidrag fra 78 % til 71,8 %. Av samme grunn vil selskaper som er i nedstengingsfasen av et oljefelt i realiteten få høyere nedstengingskostnader (fordi Statens bidrag reduseres) dersom selskapet ikke har tilstrekkelige inntekter de tre siste årene av nedstigningen (underskudd i alminnelig inntekt kan bare tilbakeføres to inntektsår ved opphør).
  • Siden selskaper fremover vil kunne få fradragsføre hele investeringskostnaden (inkludert såkalte byggelånsrenter som aktiviseres som en del av inngangsverdien på driftsmiddelet, se skatteloven § 6-40 (8)), vil fradragsretten for renter og tilhørende valutatap og -gevinst bli innstrammet. Fradragsretten i særskatten bestemmes av en brøk hvor [50 % av] skattemessig verdi av driftsmidler mv. er over brøkstreken og rentebærende gjeld er under brøkstreken. Når skattemessig verdi på driftsmidler mv. blir null eller tilnærmet null, vil fradragsretten for disse finanskostnadene i særskatten bortfalle. Reglene om negativ terminskatt (som åpnet for forløpende utbetaling av underskudd) foreslås ikke videreført. Skatteverdien av fremførbart underskudd vil derfor bli utbetalt året etter inntektsåret (på samme måte som for reglene om leteunderskudd som utbetales etter at skatteoppgjøret foreligger). Det blir interessant å se hvilke høringsinnspill som kommer. En del vil nok ha motforestillinger mot en sekvensiell samordning av skattene, hvor Staten samtidig ikke lengre fullt deltar i underskuddene. Videre vil en del nok være skeptiske til endringer som skaper usikkerhet rundt skattemessig behandling av nedstigningskostnader. Regulatorisk usikkerhet (som nå kan materialisere seg) er kanskje beste argumentet mot Statens bruk av risikofri rente for å beregne verdien av fremtidige fradrag.  

Kilde: regjeringen.no/horingsnotat

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).