4. november (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (Stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 139/2020) benevnt Krav om redusert kildeskatt etter skatteavtalen med USA for US RIC.
Saken har sin bakgrunn i et US RICs krav om refusjon av ilagt kildeskatt på utbytter utdelt fra norske selskaper. Den skattepliktige var ilagt 25 % kildeskatt, og mente at skatteavtalen mellom USA og Norge var anvendelig slik at 10 % av kildeskatten skulle refunderes (skatteavtalen foreskriver 15 % kildeskatt på utbytter). Skattemyndighetene var ikke enig og avslo kravet, bl.a. basert på en uttalelse fra Finansdepartementet om US RICs av 9. mai 2008.
Det viktigste fra klagevedtaket
For at den skattepliktige skulle vinne frem med sitt krav, måtte den skattepliktige; 1) anses som bosatt i USA i henhold til skatteavtalen, 2) anses som virkelig rettighetshaver til utbyttene og 3) artikkel 20 i skatteavtalen måtte ikke være anvendelig. Selv om ikke virkelig rettighetshaver-kravet fremgår av utbyttebestemmelsen i skatteavtalen [eldre avtale], er det norske synet at et slikt krav kan innfortolkes i alle skatteavtaler. For å anses bosatt i USA i henhold til skatteavtalen må enheten enten være en «US Corporation» eller bli behandlet som en «US Corporation» for skatteformål i USA. Den skattepliktige hadde lagt frem en bostedsbekreftelse fra IRS (Form 6166) slik at bostedskravet var oppfylt.
Finansdepartementet hadde i ovennevnte uttalelse kommet til at US RICs ikke kunne være virkelig rettighetshaver for mottatte utbytter, noe skattekontoret også hadde lagt til grunn (i denne saken og tilsvarende saker). I uttalelsen var det lagt til grunn at US RIC som videreutdeler utbyttene uten å bli skattepliktige for dem, ikke kunne være virkelig rettighetshaver. Det ble også lagt til grunn at investorene ble løpende beskattet for disse inntektene [noe som kan tyde på at Finansdepartementet anså US RICs som transparente for skatteformål]. Sekretariatet, med tilslutning fra Skatteklagenemnda, kom til at beskrivelsen av amerikansk internrett i uttalelsen ikke var helt dekkende. Et US RIC var et eget skattesubjekt og ville bli skattepliktig for den delen av skattepliktig resultat som ikke ble utdelt. Det forhold at US RICs måtte dele ut minst 90 % av det skattepliktige resultatet for underlagt disse skattereglene var heller ikke problematisk. I nyere kommentarer til mønsteravtalen (2014) er det lagt til grunn at investeringsfond med en generell plikt til å dele ut fortjenesten fortsatt kan være virkelig rettighetshaver, fordi plikten ikke er knyttet til spesifikke utbytter mv. (som er problematisk), men til fondets fortjeneste. Dette er en viktig presisering for distribuerende verdipapirfond fordi den sørger for at slike fond blir behandlet likt med akkumulerende verdipapirfond med hensyn til kravet om virkelig rettighetshaver [for de fond som er omfattet av skatteavtaler mv.].
Den siste problemstillingen var om artikkel 20 var anvendelig. Artikkelen bestemmer at deler av skatteavtalen ikke gjelder dersom det amerikanske selskapet 1) på grunn av særregler er underlagt en vesentlig lavere skatt enn det som vanligvis påløper og 2) minst 25 % av selskapet eies, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som ikke er fysiske personer bosatt i USA. USA har tatt inn lignende bestemmelser i andre skatteavtaler og formålet er at personer som er bosatt i andre stater ikke skal få skatteavtalebeskyttelse ved bruk av et gunstig beskattet amerikansk selskap. Bestemmelsen er litt krøkkete formulert, men det en skal se etter er om ikke-amerikanere, direkte eller indirekte eier det amerikanske selskapet. Det betyr at eierskap gjennom et amerikansk selskap ikke i seg selv er diskvalifiserende, men eierskap gjennom et amerikansk selskap eid av en ikke-amerikaner vil være det. Selv om det var litt uklart når målingen skulle skje, hadde den skattepliktige en for stor andel utenlandske eiere slik at artikkel 20 var anvendelig. Klagevedtaket fraviker imidlertid en praksis om at US RICs aldri kan kvalifisere for skatteavtalebeskyttelse, ved at US RICs med mer enn 75 % amerikanske eiere nå vil kunne kvalifisere for redusert kildeskatt på utbytte fra norske selskaper. Det må antas at skattemyndighetene vil legge om praksis i tråd med dette vedtaket.
Vi hører gjerne fra deg
Daniel Herde
Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk