Posted: 23 Mar. 2021 2 min. read

Klagevedtak om avskjæring av skatteposisjon

Deloitte Advokatfirma

Skatteklagenemnda (stor avdeling) fattet 15. oktober (nylig publisert) vedtak i sak (01 NS 128/2020) benevnt Avskjæring av skatteposisjon.

Den skattepliktige var et selskap som skulle investere i fast eiendom (inngikk opsjonsavtale om kjøp av to næringseiendommer). Selskapet var lånefinansiert av selskapets tre eiere og midlene ble brukt på utviklingsarbeid. Det ble en uenighet om den videre satsningen, slik at opsjonen ble solgt med gevinst, maksimalt utbytte ble delt ut og to av eierne solgte aksjene sine til den tredje eieren. Det påfølgende året ble den skattepliktige innfusjonert i den tredje eieren. Gevinsten ble satt på gevinst- og tapskonto (20 % ble inntektsført). Selskapet hadde ingen andre relevante skatteposisjoner.

Det viktigste fra vedtaket

Skattekontoret ønsket å avskjære bruken av gevinst- og tapskonto med hjemmel i skatteloven § 14-90 (nå § 13-3). Selskapet ble oppmerksom på at salg av aksjeopsjon ikke kunne plasseres på gevinst- og tapskonto og ba derfor om endring av skattefastsettelsen hvor hele gevinsten ble tatt til beskatning i realisasjonsåret. Selskapet la i den forbindelse ved et oppdatert konsernbidragsskjema hvor den skattepliktige inntekten var blitt overført til eieren som hadde underskudd. Spørsmålet i saken ble derfor endret til om årets skattepliktige resultat var en skatteposisjon som kunne fanges av skatteloven § 14-90. Konsekvensen av dette skulle være at konsernbidrag var utelukket (en rettsfølge som først kom inn i loven med effekt fra 2020 i forbindelse med at bestemmelsen ble flyttet til § 13-3).

En stor del av skattekontorets redegjørelse og den skattepliktiges klage er viet drøftelsen av om årets overskudd kan utgjøre en skatteposisjon som er omfattet av skatteloven § 14-90. Det blir vist til flere kilder, men ingen omtalte årets overskudd som en slik skatteposisjon. I Stovelands artikkel til Zimmers festskrift nevnes årets underskudd som en skatteposisjon, men uten at dette forankres i noe. Antakelig er kilden underrettspraksis. Fra bl.a. dette slutter skattekontoret at også årets overskudd må være en skatteposisjon som kan være omfattet av bestemmelsen.

Sekretariatet hadde to begrunnelser for at klagen skal avvises. Den første var ganske enkelt at dersom et selskap skal kunne gi et konsernbidrag med retroaktiv effekt for å justere en inntektsøkning, må det selskapsrettslig utdeles et konsernbidrag. Når avgiver- og mottakerselskapet var fusjonert før en slik beslutning var fattet, var en slik korreksjon ikke lengre mulig å gjennomføre. Det er vanskelig å være uenig med Sekretariatet på dette punkt. Siden den skattepliktige var enig i at gevinst- og tapskonto var utelukket, var beskatningen i endringsvedtaket riktig. Skatteklagenemnda ga tilslutning til denne begrunnelsen. Sekretariatet var også enig i skattekontorets vurdering av skatteposisjonsspørsmålet (alternativ begrunnelse). Skatteklagenemnda valgte å ikke ta standpunkt til den alternative begrunnelsen. 

Kilde: Skatteetaten 

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).