25. november (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (Stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 146/2020) benevnt Fradragsrett for erstatningsansvar ved manglende betalt forskuddstrekk og fradrag juridiske kostnader. Den skattepliktige fikk i det vesentlige medhold.
Den skattepliktig var daglig leder i et selskap som gikk konkurs. Skattetrekk var ikke overført til en særskilt skattetrekkskonto (https://www.altinn.no/starte-og-drive/arbeidsforhold/lonn/skattetrekk-lonn/) slik at betalingen av forskuddstrekk til kemnerkontoret ble omstøtt. Staten ved kemnerkontoret gikk til sak mot den skattepliktige som endte med at den skattepliktige ble erstatningspliktig for den manglende innbetalingen av forskuddstrekk. Den skattepliktige hadde også kostnader til egen advokat samt ble idømt motpartens saksomkostninger. Den skattepliktige fikk varsel om endring om fravik av skattemeldingen [nekte fradrag], men merknadene til varselet ble inngitt etter fristen i varselet. Et forenklet vedtak ble fattet kort tid etterpå. Skattekontoret behandlet merknadene som en klage. Sekretariatet ville først avvise saken fordi merknadene var kommet inn før vedtaket ble fattet, men etter at tilsvarsfristen var utløpt. Et medlem i Skatteklagenemnda dissenterte, slik at saken endte i Stor avdeling som enstemmig kom til at merknadene skulle anses som en klage, slik at saken måtte behandles på nytt av Sekretariatet.
Det viktigste fra klagevedtaket
Fradragsretten reguleres av skatteloven § 6-1. Det var klart at kostnadene var «oppofret», spørsmålet var om kostnadene hadde «tilstrekkelig tilknytning» til erverv av skattepliktige inntekter. Sekretariatet, med tilslutning av Skatteklagenemnda, startet med å vise til en uttalelse fra Finansdepartementet avgitt til Sivilombudsmannen i forbindelse med en sak (Utv. 1994 s. 1552) hvor erstatning og forbundne prosessutgifter betalt pga. uaktsomhet i tidligere inntektsgivende arbeid som daglig leder/styreformann var ansett fradragsberettiget, selv om vedkommende ikke lengre mottok inntekter fra selskapet. Dette var begrunnet med sammenhengen med tidligere opptjente skattepliktige inntekter. Finansdepartementet mente imidlertid at det ikke var fradragsrett dersom ansvarsgrunnlaget var forsett.
Sekretariatet viste deretter til Skatteklagenemndas vedtak i sak NS 75/2020, hvor større deler av premissene ble sitert. I den saken fikk den skattepliktige fradrag for erstatning som oppstod som følge av overtredelse av markedsføringsloven. Der kom Skatteklagenemnda til at fradrag for erstatning bare kan begrenses til tilfeller hvor en erstatning er pådratt ved forsett som har pønal karakter. Basert på dette synet var det ikke nødvendig å ta stilling til om erstatningen i denne saken skyldtes uaktsomhet eller forsett. Den skattepliktige ble innrømmet fradrag for erstatningen.
Når det gjaldt de juridiske kostnadene, viste Sekretariatet til Skatte-ABC og praksis om at slike kostnader vil kunne ha tilstrekkelig tilknytning til skattepliktiges stilling som daglig leder/styreleder [dvs. erverv av skattepliktige inntekter]. Sekretariatet så ingen grunn til å behandle disse kostnadene på en annen måte enn erstatningskravet [som var grunnen til at disse kostnadene ble pådratt], slik at også fradrag ble innrømmet for disse kostnadene. Den skattepliktige bør sende blomster til det nemndsmedlemmet som dissenterte innledningsvis i saken, som aktverdig stod opp for skattepliktiges rettigheter.
Vi hører gjerne fra deg
Daniel Herde
Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk