Posted: 09 Apr. 2021 3 min. read

Klagevedtak om når et fradrag kan redusere beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt

Deloitte Advokatfirma

Den 15. oktober (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 133/2020) benevnt Tilleggsskatt, netto beregningsgrunnlag og valutatap.

Den skattepliktige førte regnskapet i utenlandsk funksjonell valuta, som måtte omregnes til norske kroner til bruk i skattemeldingen. Det var skjedd feil ved omregningen herunder en feil knyttet til omregning av et NOK-lån. Selskapet hadde også pådratt seg låneomkostninger som ble amortisert og fradragsført over lånets løpetid for regnskapsformål. Samme behandling var lagt til grunn skattemessig. Selskapet ble klar over tidfestingsfeilen og anmodet om å få fradragsført alle låneomkostningene i det året de var pådratt, et krav som ble innfridd. Videre ba selskapet om at beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt ble redusert med samme beløp (tvisten gjaldt dette). Skattekontoret beregnet tilleggsskatten brutto på omregningsfeilen knyttet til NOK-lånet, dvs. uten reduksjon for låneomkostningene.

Det viktigste fra klagevedtaket

Tilleggsskatt beregnes som et utgangspunkt brutto for hver inntektsreduserende feil som er gjort, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd. Det er praksis gjort unntak fra utgangspunktet om bruttoberegning, hvor det er en nær sammenheng mellom en [ikke-fradragsført] kostnad og en uoppgitt inntekt, såfremt begge tidfestes samme år. I slike tilfeller beregnes tilleggsskatten netto. Andre feil i den skattepliktiges disfavør skal det imidlertid ikke tas hensyn til, ref. Skatteforvaltningshåndboken 6. utgave side 618. Eksempler fra praksis er ikke-avskrivbare driftsmidler (tomt, etc.) som har blitt ført inn på saldo [undergitt saldoavskrivninger]. Tilleggsskatten begrenses da til faktiske avskrivninger og ikke resterende feilaktig aktivert saldo. Et annet eksempel er uoppgitt gevinst ved salg av andel i et ansvarlig selskap vil kunne reduseres med tap oppstått ved salg av en annen andel i et annet ansvarlig selskap (Lignings-ABC 2016 pkt. 4.3.3). Netting har også blitt akseptert hvor det foreligger uoppgitt aksjeutbytte eller utbyttekompensasjon, og samtidig uoppgitt tap på aksjer eller opsjoner i samme skattleggingsperiode såfremt de er knyttet til samme selskap eller konsern. Det samme gjelder tap på et finansielt instrument som sikrer et annet finansielt instrument med gevinst (valuta-swap og en aksje). Et femte eksempel fra praksis er driftskostnader som er knyttet til uoppgitte driftsinntekter innenfor en avgrenset virksomhet.

Den skattepliktige anførte at det var en tilstrekkelig sammenheng mellom rentekostnadene som var knyttet til NOK-lånet [som opprinnelig var feilperiodisert] og tapet knyttet til omregningsdifferansen på NOK-lånet. Sekretariatet var i motsetning til skattekontoret enig med den skattepliktige i at rentekostnadene var en uoppgitt kostnad som i prinsippet kunne redusere en tilhørende uoppgitt inntekt. Siden inntektsøkningen skyldes et feilaktig fradrag, mente Sekretariatet at unntaket for uoppgitte inntekter ikke var anvendelig, fordi inntekten var oppgitt, inntektsøkningen skyltes et feilaktig fradrag. Videre anså Sekretariatet den feilaktige fradragsføringen av rentekostnadene som en feil i den skattepliktiges disfavør som ikke hadde noe med det feilaktige fradraget for valutatapet å gjøre. Det var også feil å se på dette som driftsinntekter med tilhørende driftskostnader.

Skatteklagenemnda var i hovedsak enig med Sekretariatet. På et [tilsynelatende] mindre punkt, justerte Skatteklagenemnda tilleggsskatten noe. Saken viser at unntaket for nettoberegning av beregningsgrunnlaget er ganske snevert [som kommer i tillegg til nettoregelen for tidfestingsfeil, se skatteforvaltningsloven § 14-5 fjerde ledd]. Et annet forhold som saken har avdekket er tidligere Lignings-ABC-er inneholder flere unntak fra utgangspunktet om bruttoberegning enn de som fremgår av dagens Skatteforvaltningshåndbok. Det kan være greit å ta en titt på gjengivelsen av den skattepliktiges anførsler dersom en har lignende saker.

Kilde: Skatteetaten 

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).