Klagevedtak om skattemessig innbetalt kapital og utbyttebeskatning

Den 19. mai fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 73/2020) benevnt Innbetalt kapital eller utbytte ved selskapets kjøp av egne aksjer fra aksjonær etter skatteloven § 10-11, herunder anskaffelsestidspunkt for fond[s]aksjer. Den skattepliktige fikk medhold i klagen.

Saken var at den skattepliktige hadde solgt 60 000 aksjer til selskapet den skattepliktige var eneaksjonær for 30 millioner kroner slik at selskapet fikk en beholdning av egne aksjer. Den skattepliktige hadde behandlet transaksjonen som en skattepliktig realisasjon av aksjene og oppgitt en skattepliktig gevinst på ca. 400 tusen kroner i selvangivelsen.

Det viktigste fra vedtaket

Overdragelse av aksjer skal som et utgangspunkt følge realisasjonsreglene (gevinst-/tapsreglene), se skatteloven §§ 10-31 jf. 10-32. Det samme gjelder for innløsning av aksjer, se skatteloven § 10-37 (2). For aksjeoverdragelser med aksjeselskapet som ikke påvirker eierandelen i selskapet, vil imidlertid den økonomiske virkning være den samme en utbytteutdeling (ensidig verdioverføring). Derfor har slike transaksjoner i praksis fulgt utbyttereglene. Dette gjelder både for tilbakekjøp av egne aksjer eller innløsning av aksjer hvor eierbrøken til aksjonærene ikke endres. De viktigste rettskildene på området er uttalelser fra skattemyndighetene og det har vært gjort noen presiseringer før en har kommet frem til det som må anses å være gjeldende rett.

Skattekontoret hadde riktig omklassifisert transaksjonen i saken fra en realisasjon til en utbytteutdeling for skatteformål. Dette medførte at skattepliktig inntekten ble oppjustert til 30 millioner kroner. Den skattepliktige hadde klaget på flere forhold; manglende endringsadgang, passivitet og forståelsen av gjeldende praksis.

Sekretariatet, med tilslutning fra Skatteklagenemnda, fant en annen angrepsvinkel som gjorde at den skattepliktige kom bedre ut enn opprinnelig selvangivelse. Dette ble påpekt innledningsvis at klageinstansen har full prøvelsesrett slik at den kan ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Først slo Sekretariatet fast at det var utbyttereglene og ikke realisasjonsreglene som regulerte beskatningen i saken. Skattemessig innbetalt kapital på de solgte aksjene ville imidlertid redusere utbyttebeskatningen fordi tilbakebetaling av innbetalt kapital for skatteformål er skattefritt [et sentralt forhold som ikke var berørt i klagen eller skattekontorets redegjørelse].

Det hadde skjedd flere kapitalendringer i selskapet herunder betydelige kapitaltilførsler slik at en del av aksjene hadde en betydelig innbetalt kapital for skatteformål. I tillegg var det skjedd fondsemisjoner hvor nye aksjer var utstedt [uten innbetaling]. FIFU-prinsippet var styrende for hvilke aksjer som har kommet til beskatning. De første 200 aksjene hadde lav innbetalt kapital, slik at de bare reduserte utbyttebeskatningen på disse aksjene med fire kroner. De neste hundre aksjene, som var utstedt etter de 200 første, hadde en innbetalt kapital som oversteg utbyttet slik at ingen beskatning oppstod på disse.

Et viktig spørsmål i saken var ervervstidspunktet for 675 300 fondsaksjene som i tid var blitt utstedt etter de 300 første aksjene i selskapet. Med støtte i teori og Lignings-ABC kom Sekretariatet til at ervervstidspunktet for disse aksjene var registreringstidspunktet. Skattemessig innbetalt kapital på disse aksjene måtte avledes fra stamaksjene, dvs. de 300 første aksjene i selskapet [innbetalt kapital på hver stamaksje må fordeles forholdsmessig mellom stamaksje og fondsaksje[ne] til stamaksjen]. Det medførte at 67 % av fondsaksjene hadde lav innbetalt kapital for skatteformål mens 33 % av fondsaksjene hadde høy innbetalt kapital for skatteformål. For aksjer oppstått på samme dag, kan den skattepliktige velge hvilke aksjer som har kommet til beskatning. Sekretariatet valgte derfor aksjer med høy innbetalt kapital for skatteformål slik det ikke oppstod noe beskatning på de neste 57 000 aksjene som ble solgt.

Denne saken er et flott eksempel på at Sekretariatet med tilslutning av Skatteklagenemnda kan komme til unnsetning der viktige argumenter har blitt oversett. Det ble også påpekt at det var skjedd en endring i Skatte-ABC 2017/2018 om at ervervstidspunktet for fondsaksjen[e] skal være lik stamaksjen, et endret syn som Sekretariatet ikke ville legge til grunn for et tidligere inntektsår [og det er i denne sammenheng betimelig å spørre om endringen i Skatte-ABC er tilstrekkelig for å rettstilstanden på dette punkt].   

Kilde: Skatteetaten