Posted: 03 May 2021 3 min. read

Klagevedtak om tilleggsskatt og unntaket for regne- og skrivefeil

Deloitte Advokatfirma

17. mars (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (Stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 31/2021) benevnt Tilleggsskatt ved urettmessig oppført fradrag i skattemessige avskrivninger/midlertidige forskjeller. Spørsmål om en manglende tilleggsklassifisering ved overføring mellom to regnskapsprogram er en åpenbar regne- eller skrivefeil. Den skattepliktige fikk medhold i klagen.

Saken har sin bakgrunn i en feil som oppstod i forbindelse med bytte av regnskapsprogram fra Visma Business til Total. Alle postene ble overført, men regnskapsfører glemte å gjøre en tilleggsklassifisering (uten S). Konsekvensen ble at bare regnskapsmessig og ikke skattemessig verdi la seg på driftsmidler i midlertidig forskjellsskjemaet (RF-1217). Da oppstod det et feilaktig fradrag som skapte et fremførbart underskudd, som skattekontoret ville ilegge tilleggsskatt for.

Det viktigste fra vedtaket

Det var uomtvistet at det var skjedd en opplysningssvikt som kunne lede til en skattemessig fordel, slik at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt, se skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Spørsmålet var om unntaket for åpenbare regne- eller skrivefeil kunne komme til anvendelse, se skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b. Sekretariatet utla gjeldende rett slik at feil bruk dataprogram [«uriktig forståelse av hvordan et dataprogram fungerer»] kunne kvalifisere som regne- eller skrivefeil dersom det var kommet inn et annet tall i skattemeldingen enn det som var meningen og det ikke forelå forsøk på skatteunndragelse.

Det var viktig for Sekretariatet å skille mellom databrukerfeil og feil som skyldtes at var blitt uteglemt, hvor bare første gruppe feil kunne kvalifisere som en «regne- eller skrivefeil». Det forhold at regnskapsfører ikke var kjent med tilleggsklassifiseringen (uten S) var ikke diskvalifiserende. Videre var det heller ikke diskvalifiserende at feilen skjedde i forbindelse med overføring mellom to dataprogrammer som i første omgang skulle brukes til regnskapsføringen, men som også dannet grunnlaget for utfyllingen av skattemeldingen. Det måtte også være mulig for næringsdrivende å gjøre slike feil, dvs. at det ikke var diskvalifiserende at feilen ikke ble fanget opp i etterfølgende kontroll og kvalitetssikring.

Sekretariatet måtte også vurdere om feilen var «åpenbar».  Det følger av høyesterettspraksis at det skal «springe i øynene» at noe er galt ved en normal grundig gjennomgang av skattemeldingen, men det kreves ikke at det er åpenbart hva feilen består i og dermed hvordan feilen skal rettes. Sekretariatet la til grunn at skattekontorets kontrollberegning [av midlertidige forskjeller] fremstod som relativ enkel og at dette var noe som burde bli oppdaget ved en alminnelig grundig gjennomgang av skattemeldingen. Den betydelige differansen tydet på at noe var feil i skattemeldingen. Skatteklagenemnda var enig med Sekretariatet på dette punkt og ga medhold i klagen. Dette er en positiv presisering med tanke på at automatiseringen som tiltar og det forhold at mulighetene for å gjøre feil bare vil øke som følge av SAF-T og økte krav til transparens.

Kilde: Skatteetaten

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner | Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk