Klagevedtak om utbytte og innbetalt kapital for skatteformål (klassifikasjonstidspunktet)

Den 15. oktober (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak (01 NS 129/2020) benevnt 3 % inntektsføring av utbytte under fritaksmetoden jf. skatteloven § 2-38 sjette ledd bokstav a eller skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital, jf skatteloven § 10-11 annet ledd. Klagen førte ikke frem.

Saken var kort at den skattepliktige hadde mottatt [selskapsrettslige] tilleggsutbytter på 137 millioner kroner fra tre datterselskaper som ble solgt før utgangen av inntektsåret. Utbyttene var også behandlet som utbytte i aksjonærregisteroppgaven og i skattemeldingen var de også behandlet som fritatte utbytter [hvor tilbakeføringen for 3 %-beskatningen var utelatt]. Den skattepliktige var enig med skattemyndighetene om at 89 millioner av utbyttene skulle ha vært underlagt 3 %-beskatning slik at tvisten gjaldt de resterende 48 millionene.

Det viktigste fra vedtaket:

Utbytte fra selskap som ikke inngår i samme skattekonsern ved utgangen av inntektsåret er enten 97 % fritatt fra beskatning [skatteloven §§ 2-38 (6) bokstav a og c sammenholdt 10-4] eller skattepliktige [når ikke fritaksmetoden er anvendelig] for norske selskapsaksjonærer. Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital for skatteformål er imidlertid skattefritt, se skatteloven § 10-11 (2) annet punktum. Stridens kjerne var når klassifikasjonen utdelingen til utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt kapital for skatteformål skulle skje. Innbetalt kapital for skatteformål er en skatteposisjon som følger aksjen og aksjene i saken hadde nok innbetalt kapital for skatteformål.

Drøftelsene i vedtaket viser at det ikke finnes særlige rettskilder om dette temaet, noe som gjør denne avgjørelsen mer interessant. Selv om klassifikasjonen i praksis gjøres i forbindelse med innlevering av skattemeldingen, mente sekretariatet at det avgjørende måtte hva som faktisk var besluttet (utdelingstidspunktet). De mest tidsnære dokumentene var generalforsamlingsprotokollene, som kunne kaste lys over hva som var besluttet for skatteformål. Det var ingen spor i protokollene om at klassifikasjonen skulle være tilbakebetaling av innbetalt kapital for skatteformål. Dette samme gjaldt for styreprotollene. Dersom det var sannsynlig at utdelingen var utbytte for skatteformål på utdelingstidspunktet var det etter sekretariatets syn ikke adgang til senere å endre klassifikasjonen. Skattemeldingen sa heller ikke noe om klassifikasjonen. I aksjonæroppgavene var utdelingene skattemessig behandlet som utbytte og ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital, noe som støttet opp under utbytteklassifikasjonen.

Skatteklagenemnda var enig i at klagen ikke kunne føre frem, men med en annen begrunnelse. Nemnda startet med å fastslå at det selskapsrettslige og skatterettslige utbyttebegrepet ikke var identisk. Siden aksjonærene i selskapet kunne ha ulik innbetalt kapital for skatteformål, var dette noe som måtte avgjøres på aksjonærnivå og ikke på selskapsnivå. Styre- og generalforsamlingsprotokoller var derfor ikke nødvendigvis avgjørende. Den skattepliktige kunne derfor som et utgangspunkt velge om en utdeling skulle anses som utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt kapital for skatteformål, men i fravær av valg ville den skatterettslige klassifikasjonen følge den selskapsrettslige (dvs. utbytte). Aksjonærregisteroppgavene hadde derfor begrenset relevans, men siden det var skjedd en overdragelse så kunne oppgavene likevel gi en indikasjon på hva de nye aksjonærene hadde ervervet av skatteposisjoner.

Det sentrale tidspunktet for klassifikasjonsspørsmålet var normalt tidspunktet for innlevering av skattemeldingen (selv om det i tid lå etter innvinningstidspunktet), dvs. at klassifikasjonskravet ble fremmet i skattemeldingen. Nemnda oppstilte et unntak fra dette tidspunktet. Unntaket gjaldt dersom aksjer var blitt overdratt før innlevering av skattemeldingen og hvor det ikke var avtalt at selger skulle kunne bruke skatteposisjonen innbetalt kapital på utbytter i mottatt i salgsåret. Siden dette ikke var avtalt, hadde den skattepliktige ikke lengre adgang til å velge, slik at utdelingen ble klassifisert som utbytte for skatteformål. Etter det jeg kjenner til har regelen blitt praktisert slik nemnda tok til orde for [ikke kjent med om det samme gjelder i unntaket i salgstilfeller].

Kilde: Skatteetaten