Den 19. mai avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Nimrod Holding AS, m. fl. mot Staten ved Skatteetaten, en sak som endte uavgjort.
Saken gjelder oppfølgningen av Rt. 2015 s. 1260 hvor Høyesterett kom til carried interest betalt til to Jersey-baserte selskaper i kapasitet av å være general partner til to Jersey-baserte fond, måtte skatterettslig tilordnes selskapene og ikke de norske skattepliktige i saken. Disse Jersey-selskapene var underlagt NOKUS-beskatning. En av de norske deltakerne (et Ferd-selskap) hadde fått inntektene klassifisert som kapitalinntekt omfattet av fritaksmetoden i angjeldende periode. Disse vedtakene var endelige. De tre andre NOKUS-deltakerne (de skattepliktige i saken) fikk imidlertid inntektene klassifisert som skattepliktige virksomhetsinntekter, noe som gjorde at de gikk til sak.
De skattepliktige mente at skattefastsettelsene var ugyldig pga. forskjellsbehandling. Dette fulgte bl.a. av utformingen av NOKUS-reglene, jf. skatteloven § 10-60 flg. Av disse reglene fulgte det bl.a. at deltakernes nettoinntekt ble først fastsatt på NOKUS-ets hånd, med bindende effekt for deltakerne som skattesubjektet for nettoinntekten (avskrivningssats, fradrag, etc.). Videre ville en endring hos en av deltakerne medføre en endring hos de andre deltakerne. Ved klage måtte bl.a. de andre deltakerne varsles. Lagmannsretten var ikke enig i dette. Et endringsvedtak har bare direkte virkning for den skattepliktige den gjelder. Selv om det var et mål om likebehandling av deltakere, gjaldt ikke det ubetinget. Regler om omgjøring kunne lede til forskjeller (implisitt at ikke skatteetaten skal være tvunget til å fatte et materielt uriktig vedtak dersom det første vedtaket er uriktig).
De skattepliktige hadde også anført at det skatterettslige likhetsprinsippet tilsa en like behandling som den første deltakeren. Lagmannsretten var ikke enig i dette. Det krevdes noe mer enn et vedtak (i favør den første deltakeren) for at likhetsprinsippet kunne medføre at en ellers gyldig skattefastsettelse ble ugyldig.
For to av årene oppstod også spørsmålet om skattemyndighetene hadde endringsadgang etter den gamle toårsreglen. Den forhindret endring dersom den skattepliktige hadde oppfylt sin opplysningsplikt ved innsendelsen av selvangivelsen. De skattepliktige hadde i vedlegg forklart hvilke inntekter Jersey-selskapene hadde mottatt, lagt ved limited partnership-avtalen samt opplyst om at general partner ikke hadde eierandel i fondet. Dette mente lagmannsretten var tilstrekkelig for at skattemyndighetene hadde fått nok informasjon til å se problemstillingen (korrekt klassifisering av carried interest) slik at skattemyndighetene kunne stille relevante oppfølgingsspørsmål (Loffland-standarden). Dette medførte at skatteregningen gikk fra 124 millioner til 39 millioner.
Kilde: Vedlagt dom fra Borgarting Lagmannsrett
Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk