Posted: 09 Mar. 2021 3 min. read

Lagmannsrettsdom om adgangen til å endre inntektsår som ikke er direkte omfattet av en rettssak

Deloitte Advokatfirma

Den 23. februar avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken [virksomhetX] AS mot Staten v/Skatteetaten, en sak skattemyndighetene vant.

Saken er en del av DNO-sakskomplekset og har sin bakgrunn i en avtale om aksjesalg med en tilhørende opsjon på tilbakekjøp. Det forelå to avtaler, en avtale hvor aksjene ble solgt for 21 millioner kroner og en opsjon på tilbakekjøp med en opsjonspris på 6,3 millioner kroner. Aksjene ble overdratt og opsjonen ble senere utnyttet. Denne avtalen ble lagt til grunn i selvangivelsen for 2000 (aksjegevinsten) og selvangivelsen for 2001 (opsjonen). Skattemyndighetene mente at en annen avtale reflekterte det underliggende forhold, hvor aksjevederlaget var 27 millioner kroner og opsjonen hadde en opsjonspris på 8,1 millioner kroner.

Lagmannsretten har i en tidligere dom rettskraftig avgjort at den andre avtalen var den riktige, slik at endringsvedtaket som økte inntekten med 6 millioner kroner ble opprettholdt. Den skattepliktige ønsket at ligningen for 2001 måtte endres for å reflektere tapet som oppstod som følge av at opsjonspremien ble økt, noe skattemyndighetene nektet.

Det viktigste fra dommen

Skattemyndighetenes plikt til å endre en ligning (nå skattefastsettelse) er regulert i skatteforvaltningsloven § 12-1 (3). Det relevante alternativet i saken, var bokstav a) «[når] endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål». Når vilkårene er oppfylt, vil ikke de vanlige fristene for å endre gjelde. Den tidligere lagmannsrettsdommen gjaldt inntektsåret 2000 og hva som var riktig størrelse på aksjegevinsten. Dette skulle tilsi at opsjonen året etter, ikke var berørt av dommen. Det som skapte tvil var HR-2016-988-A som åpner for at også andre inntektsår kan bli berørt av en rettskraftig dom, dvs. en endringsadgang utover dommens materielle rettskraft (dvs. det dommen direkte avgjør). I høyesterettssaken hadde ligningsmyndighetene løst en problemstilling likt over flere år, og når dette viste seg å være feil, kunne skattemyndighetene endre også for det inntektsåret som ikke var omfattet av rettssaken. I denne saken var det faktiske og rettslige forskjeller mellom aksjesalget og utnyttelsen av opsjonen, slik at den utvidede rettskraften som fulgte av høyesterettsdommen, ikke ble ansett anvendbar. Det forelå derfor ingen plikt til å endre ligningen.

Lagmannsretten vurderte også om skattemyndighetene i det hele tatt hadde rett til å endre ligningen, dvs. om det forelå endringsadgang. Skattemyndighetene hadde ikke tatt opp fradragsspørsmålet slik at spørsmålet var om den skattepliktige hadde tatt opp spørsmålet før utløpet av den tidligere tiårsfristen. Det ble oppstilt et krav om at henvendelsen fra den skattepliktige måtte være så klar at skattemyndighetene måtte ha en klar oppfordring til å se nærmere på et forhold, (dvs. øke fradraget i 2001 som følge av økte opsjonskostnader), men opsjonen var kun nevnt som en del av argumentasjonen for hvorfor aksjegevinsten skulle være lavere, slik at den skattepliktige også tapte på dette punkt (forelå ingen endringskompetanse).

Endringsadgang etter en rettskraftig dom, for andre inntektsår enn den eller de dommen direkte gjelder, kan i noen saker være til den skattepliktiges gunst mens i andre saker være til ugunst. HR-2016-988-A har skapt noen uklare grenser, noe som var delvis bakgrunnen for denne saken. I høyesterettsdommen var det forutsetning for endringsadgang at ligningsmyndighetene hadde løst samme spørsmål likt i ett eller flere vedtak, noe som antakelig krever at skattemyndighetene har fattet endringsvedtak. Motsetningsvis vil skattemyndighetene antakelig ikke ha endringsadgang etter § 12-1 (3) bokstav a dersom den skattepliktige er blitt skattlagt i tråd med skattemeldingen, noe som var tilfellet i denne saken. En tilsvarende tolkning av høyesterettsdommen er også lagt til grunn i teorien, se Harald Hauge, R&R nr. 5 2016. Retten kunne derfor ha avgjort saken i favør skattemyndighetene på en enklere måte.

Kilde: Lovdata (krever abonnement)

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).