Posted: 13 Oct. 2021 3 min. read

Regjeringsplattformen og skatt

Deloitte Advokatfirma

Den påtroppende regjerningen har lagt frem regjeringsplattformen hvor bl.a. ønsket skattepolitikk blir gjort rede for, om en på et overordnet nivå. Det bør nevnes at regjeringen trenger støtte i Stortinget for å få dette gjennomført.

Det viktigste fra et skatteståsted
  • Selskapskattenivået skal holdes på 22 % gjennom hele stortingsperioden. Regjeringen vil redusere inntektsskatten for privatpersoner med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Ikke uventet så skal fagforeningsfradraget dobles [og pendlerfradraget økes]. Regjerningen ønsker også å gjennomføre den foreslåtte kontantstrømbaserte petroleumsbeskatningen. Det uttrykkes også et ønske om å skattlegge plattformselskaper mv. og en digital avgift nevnes som noe som skal vurderes. Strawberry har allerede vurdert en del av disse problemstillingene og har sågar laget lovforslag som kan sendes på høring, se lenke til dokumentene.
  • Formuesskatten skal gjøres mer rettferdig slik at de med høye formuer skal betale mer og bunnfradragene skal økes, noe som vil flytte skattebelastningen. Aksjer og næringseiendom skal verdsettes til 80 % i tråd med skatteforliket av 2016.
  • Aksjonærbeskatningen har det vært mest spenning knyttet til. Om dette heter det, «[u]trede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger». Her blir spørsmålet om hva som er [utilsiktede] tilpasninger. Er det reglene om at penger som skytes inn i et selskap og som kan tilbakebetales uten beskatning [reglene om innbetalt kapital] det siktes til eller er det fritaksmetoden som skal unngå dobbelt og kjedebeskatning ved at aksjeinntekter og -gevinster fritas med 97 % eller 100 %? Dette er tilsiktede effekter av et regelverk. Dersom ønsket er å øke beskatningen av aksjonærer, vil et grep være å begrense innbetalt kapital til aksjonærens investering [kjøp eller tegningskurs], eventuelt innføre en rekkefølgeregel som en ser ut utlandet. Å rokke ved fritaksmetoden vil bare gjøre det mindre gunstig å bruke norske eierselskaper sammenlignet med utenlandske, noe som i begrenset grad vil gi et økt skatteproveny med mindre fritaksprosenten reduseres [med tilhørende dobbeltbeskatning]. Det blir interessant å se hva som kommer og hvor raskt disse endringene vil komme. En utredning av aksjonærbeskatningen kan tilsi at dette forslaget ikke er rett rundt hjørnet.

Kilder

Hurdalsplattformen (cloudinary.com)

Høringsnotat: Skatteplikt for utenlandske mellommenn mv. for andre vederlag og andre økonomiske rettigheter knyttet til fast eiendom

Høringsnotat: Avgift på digitale tjenester

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).