Posted: 17 Feb. 2021 3 min. read

Vedtak fra Skatteklagenemnda om tilleggsskatt som følge av feil midlertidige forskjeller

Deloitte Advokatfirma

Den 10. september (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak (01 NS 120/2020) benevnt Tilleggsskatt, forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier (RF-1217), frivillig retting og vern mot selvinkriminering. Klagen førte ikke frem.

Saken hadde bakgrunn i en kontroll av midlertidig forskjellsskjemaet (RF-1217) som er en del av skattemeldingen. Det var noe som ikke stemte med den midlertidige forskjellen knyttet til driftsmidler nærmere bestemt tomter, noe som resulterte i en kontroll for inntektsåret 2014. Den skattepliktige svarte at det ikke var noe feil med 2014-skattemeldingen, men at det var blitt avdekket feil i 2006 og 2008 som følge av at tomteverdiene ved en inkurie var kommet til inntektsfradrag i 2006 og 2008. Den skattepliktige godtok endringen av skattepliktig inntekt, men motsatte seg ileggelsen av tilleggsskatt.

Det viktigste fra vedtaket:

Vedtaket illustrerer på en god måte hvordan midlertidig forskjellsskjemaet fungerer. Midlertidige forskjeller skal korrigerer for forskjeller som oppstår fordi skattereglene har andre tidfestingsregler enn regnskapsretten. De regnskapsmessige verdier hentes fra balansen i årsregnskapet og endringer i regnskapsmessig verdi i forskjellsskjemaet naturaliserer de avskrivningene som er gjort i regnskapet. De skattemessige verdiene representerer fremtidige fradrag, og en reduksjon av den skattemessige verdien i skjemaet sammenlignet med fjorårsverdien, vil resulterer i et skattemessig fradrag. Dersom en glemmer å legge inn skattemessig verdi for det driftsmiddel og en samtidig legger inn regnskapsmessig verdi på driftsmiddelet, blir effekten at hele forskjellen mellom den regnskapsmessige og skattemessige verdien kommer til fradrag med en gang over forskjellsskjemaet. Dersom den skattemessig verdien faller ut, vil hele den skattemessige verdien komme til fradrag. Det var dette som hadde skjedd i saken.

Det var enighet om at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt var oppfylt, se ligningsloven § 10-2 nr. 1. Uenigheten gjaldt om vilkårene for frivillig retting var oppfylt, se ligningsloven § 10-3 nr. 2 bokstav a. Den skattepliktige prøvde noe overraskende å hevde at ikke var noen sammenheng mellom kontrollen for inntektsåret 2014 og de feilene som den skattepliktige hadde opplyste om for inntektsårene 2006 og 2008, med den konsekvens at reglene om frivillig retting var oppfylt. Sekretariatet med tilslutning fra Skatteklagenemnda kom til at disse tingene hang sammen. Opplysningene som gjaldt 2006 og 2006 som den skattepliktige kom med forklarte den irregulariteten som skattekontoret hadde oppdaget siden tomt inngikk i den regnskapsmessige verdien sammen med øvrige driftsmidler i balansen mens skattemessig verdi kun inneholdt skattemessig nedskrevet verdi på de øvrige driftsmidlene [noe som ga indikasjoner om at tomt manglet i den skattemessige verdien].

Et hovedvilkår for at reglene om frivillig retting skal være anvendelig er at opplysningene som inngis av den skattepliktige ikke fremkalt av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk (noe som utelukker frivilligheten). Når feilene som oppstod i 2006 og 2008 er grunnen til at kontrollen oppstod, fremstår det som noe anstrengt å hevde at kontrollen ikke foranlediget informasjonen, når neste steg i kontrollen mest sannsynlig ville ha vært å spurt om skattemessig behandling i tidligere år dersom informasjonen om 2006 og 2008 ikke hadde vært gitt. På grunn av 27 måneders liggetid ble tilleggsskatten redusert fra 20 % til 10 %, jf. bl.a. Utv. 2016 s. 1280.

Kilde: Tilleggsskatt, forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier, frivillig retting og vern mot selvinkriminering. - Skatteetaten

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Daniel Herde

Daniel Herde

Partner / Advokat

Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker).