Dom fra EFTA-domstolen om rentebegrensningsregler og EØS-avtalen

I dag avsa EFTA-domstolen dom i saken PRA Group Europe AS mot den norske stat v/Skatteetaten, en sak som gikk i den skattepliktiges favør.

Den skattepliktige var dels gjeldsfinansiert og dels egenkapitalfinansiert. Långiver var morselskapet som var skattemessig hjemmehørende i Luxembourg. Fradrag for renter ble delvis nektet med hjemmel i rentebegrensningsreglene (slik reglene lød i 2014 og 2015). Tvistetemaet var om fradragsnektelsen var i strid med EØS-avtalen.

Det viktigste fra dommen

• EFTA-domstolen måtte først ta stilling til om det forelå en restriksjon på etableringsretten, se artikkel 31 i EØS-avtalen. EU-domstolen har tidligere kommet til at en kombinasjon av regler (skattekonsolideringsregler og fradragsregler) kan resultere i at grenseoverskridende situasjoner behandles mindre gunstig enn nasjonale situasjoner. EFTA-domstolen kom til at kombinasjonen av konsernbidragsregler (som gjelder mellom selskap med skatteplikt til Norge) og rentebegrensningsregler (som gjelder generelt) medførte at norske låntakere som var i konsern med norske selskaper ble utsatt for mindre rentebegrensning [betalte mindre skatt] enn norske låntakere som er i konsern med EØS-selskaper [dvs. en diskriminerende behandling som utgjorde en restriksjon på etableringsretten].

• En norsk låntaker som var i konsern med et norsk selskap var også i en sammenlignbar situasjon som en norsk låntaker som var i konsern med et EØS-selskap [dvs. objektivt sammenlignbare]. Det var heller ikke relevant at det ikke var ytt et faktisk konsernbidrag fra EØS-selskapet til låntaker i saken.

• Det siste spørsmålet som domstolen måtte besvare var hvilke allmenne hensyn som vil kunne forsvare en restriksjon. EFTA-domstolen vurderte hensynet til en balansert allokering av beskatningsrett, men kom til at det hensynet ikke var anvendelig siden de norske reglene ga avkall på deler av denne beskatningsretten i den nasjonale situasjonen [og når beskatningsretten ikke er så viktig i den nasjonale situasjonen så kan den heller ikke være så viktig i den grenseoverskridende situasjonen]. Hensynet til å forhindre rent kunstige arrangementer kunne være et relevant hensyn, noe domstolen besvarte det siste spørsmålet med. For at et slikt hensyn skal være relevant er det er imidlertid et krav om at regelen som skal hindre misbruk må åpne for at den skattepliktige kan føre motbevis, om at lånet er armlengdes mv. De dokumentene som var fremlagt for retten tydet på at det ikke var mulig å føre motbevis, men EFTA-domstolen overlot det til nasjonal domstol å verifisere om dette var riktig. Rentebegrensningsreglene som gjaldt før 2019 gjaldt ubetinget, noe som tilsier at restriksjonen ikke kan forsvares i tvingende allmenne hensyn.

Kilde: eftacourt.int