Klagevedtak om fradrag for kostnader ved avbrutt børsnotering

Den 10. november [publisert i februar] fattet Skatteklagenemnda [stor avdeling] vedtak SKNS1-2021-98 benevnt Fradrag for kostnader ved avbrutt børsnotering. Den skattepliktige fikk i hovedsak medhold.

Den skattepliktige var et holdingselskap som var indirekte eid av flere PE-fond. Via holdingselskapet B AS eide den skattepliktige C AS [antakelig et operativt datterselskap]. Det ble inngått en prosess for å realisere verdiene i B-gruppen, enten ved en børsnotering eller ved et auksjonssalg av aksjene i den skattepliktige eller B AS [en tosporet prosess]. Kostnader knyttet vendor due diligence-gjennomgang ble pådratt, som ble delt 50/50 mellom den skattepliktige og dets morselskap. Det ble også pådratt rådgivningskostnader i tillegg til VDD-en. Alle kostnadene knyttet til auksjonsprosessen ble tilordnet morselskapet, slik at tvisten gjaldt børsnoteringskostnadene. Opprinnelig var planen at den skattepliktige skulle børsnoteres, men amerikanske rådgivere ønsket et nytt selskap slik at et hylleselskap ble ervervet [og som ble ny konserntopp]. Børsnoteringen stoppet opp da den skattepliktige ble kjøpt av et dansk selskap.

Det viktigste fra vedtaket

• Det var enighet om at kostnader til stiftelse, kapitalutvidelse og børsintroduksjon er fradragsberettiget, forutsatt at det dekkes av selskapet [og ikke av andre]. Skattekontoret mente at kostnadene i sin helhet skulle tilordnes hylleselskapet. På samme måte som stiftelseskostnader så hadde det ikke noe å si at noen andre lå ut for kostnadene før selskapet var stiftet. Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, var ikke enig med skattekontoret. På bakgrunn av sakens dokumenter la sekretariat til grunn at det var den skattepliktige som var kandidat for børsnoteringen i fire av fem måneder mens arbeidet med børsnoteringen pågikk. Den skattepliktige fikk derfor fradrag for 4/5-deler av de påløpte kostnadene.
• Skattekontoret hadde også argumentert for at kostnadene i realiteten var salgskostnader som ikke er fradragsberettiget for [mål-]selskapet, bl.a. fordi selskapet også var i en salgsprosess. Den skattepliktige bestred dette, og mente at børsnoteringskostnadene var pådratt for å legge til rette for videre vekst, beholde markedsposisjonen, styrke profilen samt bidra til økt salg i gruppen. Med henvisning til Kverva-dommen, var nemnda enig med den skattepliktig og la bl.a. vekt på det som kom frem av dokumentene fra børsnoteringen. Det var heller ikke diskvalifiserende at noen av avtalene var inngått med andre konsernselskaper, når de måtte sies å ha vært inngått på vegne av den skattepliktige som skulle børsnoteres.
• Den skattepliktige var senere blitt fusjonert med B AS. B AS fikk økt skattepliktig i et tidligere inntektsår hvor den skattepliktige hadde underskudd. For å kunne samordne tidligere års overskudd og underskudd er det et krav om at det ytes et faktisk konsernbidrag mellom selskapene [i tillegg til at kravet om fri egenkapital er oppfylt når konsernbidraget ytes og i angjeldende inntektsår].  Denne adgangen til å skatte-konsolidere bortfaller når selskaper fusjoner, slik at den skattepliktige fikk betalbar skatt. Avgjørelsen viser at en bør være oppmerksom på at de valgene en tar i forbindelse med en børsnotering kan påvirke fradragsretten, særlig der nye selskaper blir etablert under prosessens gang.

Kilde: Fradrag for kostnader ved avbrutt børsnotering - Skatteetaten