Skattedirektoratet avga 18. oktober 2022, publisert 02. november 2022, en bindende forhåndsuttalelse (BFU 8/22) hvor det ble konkludert med at det ikke forelå fradragsrett for konsernbidrag gitt til selskap som var fritatt for beskatning etter skatteloven § 2-32.
Konsernbidrag er viktig for å jevne ut den skattepliktige inntekten mellom selskap som står i forhold til hverandre gjennom felles eierskap gjennom konsern slik dette er definert i aksjeloven og allmennaksjeloven, og når kravet til skattekonsern i skatteloven § 10-4 er tilfredsstilt gjennom morselskapet eier minst 90 % av aksjene i datterselskapet og har tilsvarende stemmeandel på generalforsamlingen. Konsernbidrag kan ytes både vertikalt mellom mor- og datterselskap (opp og ned) og horisontalt mellom søsterselskap. Mellom søsterselskap i Norge kan konsernbidrag ytes selv om morselskapet er hjemmehørende i utlandet.
Det sentrale med bruken av konsernbidrag er at det ytende selskapet gis fradrag i skattepliktig inntekt, mens det mottakende selskapet får konsernbidraget som skattepliktig inntekt. Konsernbidrag til en ikke-skattepliktig selskap gir imidlertid utfordringer.
Skattedirektoratet avga 18. oktober 2022, publisert 02. november 2022, en bindende forhåndsuttalelse (BFU 8/22) hvor det ble konkludert med at det ikke forelå fradragsrett for konsernbidrag gitt til selskap som var fritatt for beskatning etter skatteloven § 2-32.
Det faktiske forholdet som lå til grunn for angjeldende BFU var at et skattefritt selskap vurderte å utfisjonere et eiendomsselskap som det var aktuelt for å yte konsernbidrag til morselskapet. Spørsmålet var om eiendomsselskapet ville ha fradragsrett for konsernbidrag ytet til sitt ikke skattepliktige morselskap.
Systemet i skatteloven § 10-3 er at når avgiverselskapet ikke gis fradragsrett for konsernbidraget, er heller ikke konsernbidraget skattepliktig for mottakerselskapet. Lovens systematikk er dermed slik at giver og mottaker ses i sammenheng ved beskatningen. Fradragsretten og skatteplikten er gjensidig avhengig av hverandre. Forutsetningen om skatteplikt for mottaker og at giver og mottaker må ses i sammenheng ved beskatningen, kan også utledes av skattelovens § 10-2 som gjelder nedjustering av fradragsberettiget konsernbidrag foretas når det utdeles konsernbidrag fra selskap underlagt finansskatt til selskap ikke underlagt finansskatt.
Skattedirektoratet konkluderte med at det til tross for at det ikke fremgikk direkte av ordlyden i skattelovens § 10-2, måtte konkluderes i samsvar med lovens system slik at fradragsretten for konsernbidrag er betinget av tilsvarende skatteplikt for mottakeren.
På bakgrunn av denne BFU må det legges til grunn at det ikke vil være fradragsrett for et konsernbidrag ytet til et selskap som er fritatt for beskatning etter skattelovens § 2-32 første ledd selv om vilkårene for fradragsberettiget konsernbidrag for øvrig er til stede. Denne konklusjonen vil trolig måtte legges til grunn selv om det mottakende selskapet er begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-32 annet ledd fordi beskatningen etter annet ledd vil være begrenset til den skattepliktige virksomheten. Investeringen i aksjene i datterselskapet må mest sannsynlig anses å være passiv kapitalforvaltning som omfattes av skattefritaket.
Dersom aksjeposten er eiet som ledd i den begrensede skattepliktige virksomheten, kan det derimot være aktuelt å ta konsernbidraget til inntekt i det mottakende selskapet og dermed oppnå fradrag hos det avgivende selskapet om vilkårene for konsernbidrag for øvrig er oppfylt. Det anbefales i denne forbindelse å utarbeide vedlegg til skattemeldingen hvor det redegjøres for hva som er gjort og gjerne også den rettslige begrunnelsen. Om Skatteetaten ikke er enig i den skattemessige behandlingen av konsernbidraget, kan dette reduseres både for giver- og mottaker selskapet. Slik reduksjon av konsernbidrag kan for øvrig alltid gjøres ved endringsmelding etter skatteforvaltningsloven § 9-4 innen tre år. Reduksjon av konsernbidrag forutsetter tilbakebetaling og dermed enighet mellom selskapene. Dette standpunktet fremgår av en uttalelse fra Skattedirektoratet (Utv. 2013/1179).
Erik Fredum er senior manager og advokat i Deloitte Advokatfirma og har lang praksis innen skatt. Han arbeider både med spørsmål knyttet til person- og selskapsbeskatning. Han arbeider i tillegg med skattespørsmål knyttet til organisasjoner, arv og generasjonsskifte samt selskapsrett.
Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk