Lagmannsrettens dom i Norwegian-saken

Den 4. november avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken Norwegian Air Shuttle ASA m.fl. mot Skatteetaten, en sak skatteetaten vant.

Saken er noe enkelt forklart at de skattepliktige overdro fly og immaterielle eiendeler til irske datterselskaper. Dette utløste omtrent kroner 3 milliarder i gevinst. De skattepliktige påberopte konsernforskriften sammenholdt EØS-avtalen/EØS-loven og mente at gevinsten ikke skulle komme til beskatning [før et eventuelt konsernbrudd]. Skattemyndighetene var ikke enige.

Det viktigste fra dommen

• Det var uomstridt at konsernforskriften slik den lød på overføringstidspunktet utgjorde en restriksjon på etableringsretten [var bare mulig å overføre skattefritt mellom selskap som var skattepliktige til Norge]. Tvisten i saken var om restriksjonen likevel kunne forsvares i hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett mellom EØS-stater, og om restriksjonen var egnet og nødvendig til å oppnå dette formål. Det var uomtvistet at det påberopte hensynet var et relevant hensyn, og med henvisning til lignende saker i EU-domstolen og forarbeidene til bestemmelsen, kom lagmannsretten at restriksjonen faktisk var begrunnet i dette hensynet.
• I tråd med rettspraksis, var fastsettelse og innbetaling av utflyttingsskatt over flere år egnet for å sikre en balansert fordeling av beskatningsrett. Retten fant heller ikke noen mindre inngripende måte å sikre beskatningsretten på, slik at skattleggingen også var forholdsmessig.
• For driftsmidlene som ble overført, var det reglene om gevinst- og tapskonto som førte til utsatt beskatning. For øvrige eiendeler var det innkrevingsmyndigheten som (diskresjonært) hadde innrømmet utsatt betaling, ser en bort fra en del som var kommet direkte til beskatning som følge av motregningskrav som staten hadde. De skattepliktige hadde anført at en slik ordning ikke var i tråd med de krav til forutberegnelighet mv. som EØS-retten oppstiller. Retten mente at et slikt krav måtte tolkes inn i skattereglene, jf. skattebetalingsloven § 10-1 sammenholdt EØS-loven § 2 (slik at løsningen oppfylte kravet til forutberegnelighet]. Det store spørsmålet, om saken ankes, er om konsernforskriften som hovedsakelig fritar overdrager fra beskatning er lik [nok] de sakene som EU-domstolen har behandlet slik at rettspraksisen [om utflyttingskatt] må legges til grunn eller om en annen behandling kan være påkrevet [ref. EU-domstolspraksis om skatteregler som innrømmer skattefrihet i den nasjonale situasjonen som også må utvides til den grenseoverskridende situasjonen].

Kilde: Dom fra Borgarting Lagmannsrett