Ta en ekstra kontroll av tidligere års skattemeldinger

Frivillig retting og skatteamnesti er betegnelsene som brukes for at skattepliktige på frivillig grunnlag kan anmode Skatteetaten om å endre skattemeldingen inntil 10 år bakover i tid dersom hen i ettertid oppdager at den inneholder feil. Skattedirektoratet foreslår nå strengere praksis for hva som kan anses som «frivillig retting».

Skattereglene blir mer og mer kompliserte, og selv med det gode arbeidet Skatteetaten gjør for å forenkle skattemeldingen, så kan det fremdeles være krevende å oppgi riktig inntekt og formue til beskatning i Norge. Spesielt vanskelig kan det være for privatpersoner som har for eksempel pensjon, inntekt eller investeringer i utlandet. I media kan vi se en profilert idrettsutøver og stortingspolitikere som angivelig ikke har gitt fullstendige og riktige opplysninger til skattemyndighetene, og det politisk betente temaet frivillig retting kommer igjen på agendaen.

Frivillig retting

Frivillig retting og skatteamnesti er betegnelsene som brukes for at skattepliktige på frivillig grunnlag kan anmode Skatteetaten om å endre skattemeldingen inntil 10 år bakover i tid dersom hen i ettertid oppdager at den inneholder feil. Dette kan gjøres uten at den skattepliktige risikerer verken straff eller tilleggsskatt, også kjent som «straffeskatt». Ordningen med frivillig retting ble innført i 1951 og er godt etablert i Norge for at skattepliktige som har behov for å endre skattemeldingen sin frivillig og risikofritt kan anmode Skatteetaten om å endre denne, samtidig som Skatteetatens arbeid med fastsetting blir minimal. Skattepliktig vil måtte betale opprinnelig skatteproveny pluss renter, men får som sagt ingen straff eller tilleggsskatt. Ordningen fikk en oppblomstring med Panama Papers for seks år siden, men gjelder også for mindre forhold som for eksempel for dem som har pensjon fra tidligere arbeidsforhold i utlandet, eller for dem som ikke har oppgitt inntekt fra utlandet fordi de ikke visste at inntekten eller formuen var verken opplysningspliktig eller skattepliktig i Norge. I revidert statsbudsjett for 2021¹ ble det varslet endringer i ordningen og Skattedirektoratet var da raskt ute med å komme med forslag til regelverksendringer². Foreløpig har ikke forslaget blitt fulgt opp med en høring, men dersom forslaget blir lagt til grunn vil ordningen slik vi kjenner den i dag bli sterkt strammet inn.

Foreslår strenge endringer

Skattedirektoratet foreslår hovedsakelig tre endringer i sitt notat:

1. Justering av bevisreglene – hva er «frivillig»?
2. Redusere antall år ordningen gjelder - fra ti år til enten tre eller fem år.
3. Innføre et tidsbegrenset amnesti i enkelte tilfeller, for eksempel dersom de får opplysninger om at 30 000 norske skattepliktige har aksjer i et unotert selskap i utlandet, og det er usikkert hvor mange som tidligere har oppgitt dette.
   

Skattedirektoratet begrunner disse tre endringene med at skattemyndighetene i dag får mye mer informasjon fra utlandet enn de gjorde i 1951. Skatteetaten er slik vi oppfatter det av den formening at dersom skattepliktige i ettertid kommer med nye inntekts- eller formuesopplysninger, gir de dem ikke «frivillig». Dette hovedsakelig fordi Skatteetaten mener at disse opplysningene før eller siden vil tilflyte Skatteetaten. Det er hovedsakelig de to første endringene som vil ramme privatpersoner og som vi vil se nærmere på i det følgende.

Hva er «frivillig»?

For at skattepliktige skal unngå straffeskatt, er det altså et vilkår at de nye opplysningene er gitt «frivillig». Opplysningene vil ikke anses for å være gitt frivillig om den skattepliktige på en eller annen måte føler seg «tvunget» til å gi dem, f.eks. fordi skattekontoret har varslet kontroll eller noen den skattepliktige kjenner truer med å melde fra. Denne vurderingen av hva skattepliktige faktisk visste da de nye opplysningene ble gitt, ønsker Skattedirektoratet å gå bort i fra. I stedet ønsker de en objektiv vurdering der man ser på hva en vanlig skattepliktig burde ha visst. Skatteetaten vil dermed ikke se på hvilke subjektive vilkår som er årsaken til at forholdet ikke er medtatt i skattemeldingen, men se på hvordan en normalt aktsom person i samme situasjon ville ha handlet.

Det strengere vilkåret for å akseptere straffri retting illustrerer Skattedirektoratet med et eksempel hvor en utenlandsk bank underretter en kontohaver om at de vil utlevere opplysninger til norske myndigheter, og kontohaver deretter rapporterer inn kontoen til norske myndigheter «frivillig» for å unngå sanksjoner. For oss kan det her virke som at Skatteetaten ikke har fullstendig innsikt i den faktiske situasjonen eller at ikke forstår at de fortsatt i noen år er prisgitt informasjon fra angrende skattepliktige. For det er ikke slik at alle land har rapporteringsforpliktelser til norske myndigheter og selv om de har det, er det ikke alt de skal rapporter om. For eksempel bør Skatteetaten fremdeles ha tillit til at skattepliktige oppgir fast eiendom i Sør-Amerika fremfor å tro at myndighetene sender opplysninger om dette til Norge.

Et strengere vilkår vil også ramme alle skattepliktige uansett årsak til at inntekt og formue ikke er oppgitt. Ofte skyldes fravær av opplysninger i skattemeldingen noe så enkelt som uvitenhet om norske skatteregler. Frivillig retting gjelder ikke bare for dem som bevisst holder opplysninger om inntekt tilbake eller skjuler sin formue. Det gjelder også dem som flytter til eller fra Norge, og som ikke er kjent med alle våre (særegne) skatteregler og skatteavtaler, og som i god tro leverer sin skattemelding. Burde ikke disse også risikofritt få endre sine skattemeldinger utover egenendringsadgangen på tre år når de oppdager følgefeil over en lengre tidsperiode? Vi erfarer at skattepliktige flest ønsker å gi alle opplysninger og betale riktig skatt, og at de benytter seg av ordningen så snart de blir gjort oppmerksom på hva som skulle vært innrapportert.

Regelverket for skatteplikt er komplisert, og selv med tilgang på god veiledning er det svært krevende å forstå omfanget av skatteplikten og finne riktig metode for unngåelse av dobbeltbeskatning. Et eksempel er hvor skattepliktig flytter fra Norge og mange år senere mottar utbytte fra aksjer i et utenlandsk selskap. Det er ikke intuitivt at et slikt utbytte er skattepliktig til Norge bare fordi man ikke har krevd skattemessig emigrasjon på et tidligere tidspunkt. Et annet eksempel er når den skattepliktige oppholder seg midlertidig i Norge i 185 dager i strekk for deretter å returnere til hjemlandet. Har denne en utenlandsk pensjonsordning, så er det ikke opplagt at ordningen er skattepliktig i Norge inntil emigrasjon er krevd og innvilget. En innstrammet ordning vil kunne føre til at manglende kunnskap om, eller misforståelser knyttet til omfanget av skatteplikten – såkalt rettsvillfarelse - vil ramme dem som i dag gjerne benytter seg av frivillig retting. Selv om enhver i utgangspunktet er pliktig til å sette seg inn i regelverket, og til å kjenne til sine forpliktelser vis-à-vis norske myndigheter, burde det (fremdeles) være rom for å tilgi en som har vært i god tro om skattepliktens omfang og på eget initiativ innrømmer sine feil.

Et annet forhold som ikke er omtalt av Skattedirektoratet er at det ikke alltid er så lett å få gitt alle opplysninger, og det vil derfor kunne stride mot den allmenne rettsfølelsen å bli straffet fordi man ikke får til eller blir oppfordret til å gi dem. Før skatteforvaltningsloven trådte i kraft i 2017 kunne skattepliktige enkelt gi opplysninger i selvangivelsens post 5.0 og legge ved dokumentasjon ved innsendelse av skattemeldingen. Denne muligheten var for skattemeldingen år 2020 helt borte i Skatteetatens nye verktøy «Min Skatt» hvor alt skulle gjøres på post nivå. Heldigvis har Skatteetaten endret noe på dette, slik at de har åpnet for å inkludere vedlegg, men det står fremdeles at du som regel ikke skal legge ved dokumentasjon. Hvis en skattepliktig f.eks. har pensjonsordning fra utlandet hen er usikker på om skal inngå i formuesgrunnlaget, er vi av den oppfattelse at den skattepliktige bør gi opplysning i vedlegg om sin vurdering og konklusjon, fremfor å ikke opplyse pensjonsordningen og senere bli møtt med tilleggsskatt dersom vurderingen var feil. Dersom vilkåret for frivillig retting gjøres strengere og opplysningen ikke ble gitt i skattemeldingen vil den skattepliktige bli avskåret fra å rette risikofritt dersom hen fem år senere blir klar over feilen samtidig som Skatteetaten også har fått opplysningene fra annet hold, men uten at skattepliktig ennå er varslet. Mange skattepliktige oppfatter også at Skatteetaten har godkjent deres skattemelding når de får et skatteoppgjør som legger innsendt skattemelding til grunn. Burde ikke norske skattemyndigheter fremdeles ha døren på gløtt for dem som i beste hensikt ønsker å rydde opp tidligere misforståelser, selv om en annen kanskje ville ha visst bedre?

Redusere fra ti til tre år

I dag er fristen for endring ved frivillig retting ti år, og det foreslås enten å redusere dette til tre år for å sammenfalle med egenendringsfristen, eller til fem år for å sammenfalle med den ordinære endringsfristen til Skatteetaten. Skattedirektoratet vurder også å innføre en redusert rabatt i tilleggsskatten for år som ikke faller inn under årene for frivillig retting på lik linje som tilståelsesrabatter i straffesaker. Alle detaljer rundt en eventuell rabatt er ikke klare, men det virker uansett som at Skatteetaten vil gå bort ifra at ordningen skal være fri for risiko og tilleggsskatt for den uvitende skattepliktige.

En reduksjon av den frivillige rettingsadgangen til tre eller fem år mener vi ikke vil være en god løsning og spesielt gjør dette seg gjeldende for følgefeil. Ved å endre perioden for risikofri retting til tre eller fem år samtidig som Skatteetaten har ti år på seg til å endre skattemeldingen, vil den skattepliktige få hele risikoen for følgefeil - også der hvor hen ikke er noe å laste. Vi tror at en slik redusert periode vil kunne føre til at færre vil endre tidligere fastsettelser, spesielt hvis de risikerer tilleggsskatt og straff for å rette tidligere års forhold. Hvis skattepliktig for eksempel blir klar over at noe er gjenstand for formuesskatt tilbake i ni år og vedkommende kun kan rette de tre eller fem siste årene frivillig uten å få tilleggsskatt, er det mindre sannsynlig at hen vil endre de første årene. Gitt at vedkommende bruker opp eller gir bort midlene til en veldedig organisasjon slik at det ikke lenger er noen formue, gis det dermed et incitament til å spekulere i oppdagelsesrisikoen fremfor å betale gammel skatt. Etter vårt syn vil ikke denne risikofordelingen endre seg ved å redusere tilleggsskatten eller gi strafferabatt for den perioden som ikke omfattes av skatteamnestiet.

Et forhold Skattedirektoratet hopper bukk over i sitt forslag er vernet mot selvinkriminering. Dette prinsippet går ut på at ingen skal tvinges til å bidra til egen domfellelse. Indirekte vil skattepliktig gjennom rettingsinstituttet bidra til å gi Skatteetaten opplysninger om eget forhold lengre tilbake enn det en frivillig ordning på tre eller fem år tillater så lenge Skatteetaten har hjemmel til å gå tilbake ti år. Siden tilleggsskatt anses som en straff, vil en endring om redusert beviskrav også reise prinsipielle prosessuelle spørsmål. Ikke minst vil spørsmålet om selvinkriminering kunne settes på spissen ved følgefeil dersom risikoen flyttes over til den skattepliktige. Vi håper at disse to forholdene vil bli redegjort for i høringsnotatet når det kommer.

Kontroller tidligere års skattemeldinger før du sender inn årets skattemelding

Det siste året har det vært mange skattesaker i media hvor Ola og Kari Nordmann har vært i søkelyset. Selv om det foreløpig ikke har kommet endringer i adgangen til frivillig retting, er det klare indikasjoner på at reglene kan komme til å bli strammet inn. Dersom reglene endres slik som Skattedirektoratet ønsker, vil det føre til at færre vil oppfylle vilkårene for å rette uten å bli ilagt straff og tilleggsskatt. Det kan ha kjedelige og alvorlige, så ta gjerne en ekstra sjekk av tidligere års skattemeldinger nå som du kontrollerer årets skattemelding for å forsikre deg om at du ikke har uteglemt noen inntekter eller formue.

Kilder:

[1] Revidert statsbudsjett 2021 punkt 15.9

[2] Skattedirektoratets forslag til regelverksendringer