Den 15. desember avsa Oslo tingrett dom i saken PRA Group Europe AS mot Skatteetaten, en sak skatteetaten vant.
Saken gjaldt rentebegrensning på lån ytt av EØS-konsernselskap og forholdet til EØS-retten. EFTA-domstolen har allerede avgitt en rådgivende uttalelse i saken E-3/21 (https://eftacourt.int/cases/e-3-21/).
Det viktigste fra dommen
- Det var fire tvistepunkter i saken; 1) hva skapte restriksjonen i saken, 2) kan restriksjonen forsvares i tvingende allmenne hensyn herunder er inngrepet proporsjonalt, 3) virkningene av mulig EØS-motstrid og 4) vekten av EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Når det gjaldt det siste punktet, kom retten med henvisning til Nav-saken (HR-2020-1452-S) at alle konkrete vurderinger av EFTA-domstolen skal tillegges mindre vekt, noe som påvirket utfallet av saken. Når det gjaldt spørsmålet om hva som skapte restriksjonen, hadde EFTA-domstolen kommet til at det var kombinasjonen av regelsett som hadde skapt restriksjonen. Tingretten kom under tvil til samme resultat.
- ATAD-reglene om rentebegrensning påvirket rettens vurdering av spørsmål nummer 2, dvs. om restriksjonen likevel kan forsvares. EFTA-domstolen kom til at et senere innført direktiv ikke påvirket vurderingen av spørsmål 2. Etter EFTA-domstolens syn kunne ikke restriksjonen forsvares i hensynet til en balansert fordeling av beskatningsrett, alene eller sammen med hensynet til å generelt forhindre skatteomgåelse. Dette i tråd med rettspraksis fra EU-domstolen om skattekonsolideringsregler og rentefradrag. Videre var det norske reglene ikke proporsjonale ved at det bl.a. ikke fantes unntak for armlengdes lån, også i tråd med EU-rettspraksis om rentefradrag. Hovedsakelig basert på nevnte høyesterettsdoms premiss om konkrete vurderinger og en juridisk artikkel som problematiserte forholdet til ATAD-reglene, kom retten til under tvil at restriksjonen kunne forsvares og var forholdsmessig.
- Høyesterett har tidligere oppstilt et krav om at EFTA-domstolens rådgivende uttalelser skal tillegges stor vekt. Dersom sentrale deler av en rådgivende uttalelse kan settes ut av kraft fordi de rubriseres som «konkrete vurderinger» vil dette kunne påvirke EFTA-domstolens rolle og posisjon. Forhåpentligvis er ikke siste ord sagt i saken.
Kilde: Dom fra Oslo Tingrett