5. juli avga Finansdepartementet en tolkningsuttalelse benevnt Artikkel 8 og 12: Forholdet mellom artikkel 8 og 12 i skatteavtalen mellom Singapore og Norge. Spørsmålet var om leiebetalinger under timecharteravtale reguleres av artikkel 8 (shipping-inntekter) eller artikkel 12 (royalty og leiebetalinger av utstyr).
Uttalelsen var foranlediget av en henvendelse som gjaldt skatteavtalen mellom Norge og Singapore.
Det viktigste fra uttalelsen
- Artikkel 8 som regulerer skipsfartsinntekter er en spesialregel som går foran den generelle virksomhetsbestemmelsen i artikkel 7. Dette følger uttrykkelig av artikkel 7, at andre spesialbestemmelser kan gå foran, f.eks. artikkel 8 (shipping-inntekter), artikkel 10 (utbytter), 11 (renter) og artikkel 12 (royalty-inntekter mv.). Det tre sistnevnte bestemmelsene har ikke alltid forrang over artikkel 7, dersom inntekten kan allokeres til et fast driftssted, noe som følger direkte av de tre sistnevnte bestemmelsene. Noe slikt følger ikke av artikkel 8, som tilsier at den uttømmende regulerer beskatningen av shippingsinntekter som reguleres av bestemmelsen. Ordlyden og systematikken i skatteavtalen tilsier at artikkel 8 skal gå foran artikkel 12. For å unngå denne løsningen, har Slovakia tatt en reservasjon og Hellas en observasjon til bestemmelsen. Finansdepartementet så det annerledes. Siden artikkel 7 åpnet for unntak, burde det samme gjelde for artikkel 8 siden begge regulerer beskatning av virksomhetsinntekter.
- Et eget spørsmål var om artikkel 12, som også omfattet leiebetalinger for utstyr, regulerte beskatningen av timecharterleiebetalinger. Det tradisjonelle synet i teorien er at bare boat-leiebetaling (bare skip uten mannskap) faller inn under artikkel 12 [dersom leie av utstyr er omfattet av artikkel 12] mens timecharterleiebetalinger (skip med mannskap) faller utenfor bestemmelsen (men da fanges opp av artikkel 8), se side 982 i Klaus Vogel on Double Taxation Conventions (2015) med videre henvisninger. Finansdepartementet brukte imidlertid uttalelser om mixed contracts i OECD-kommentarene hvor to forskjellige ytelser ytes og hvor en dekomponering må skje, til å bryte om det som tradisjonelt har vært sett på som én ytelse, til to hvor en av ytelsene kan undergis kildeskatt i henhold til artikkel 12.
- Juridisk blir brukt i forskjellige deler av uttalelsen. Først Vogel (som nevnt ovenfor), men også norsk til norsk teori. På spørsmålet om hvilken bestemmelse som må gå foran ved motstrid, velger Finansdepartementet å se vekk fra internasjonal teori og Naas m.fl. Internasjonal skatterett og legger i stedet vekt på en uttalelse [på norsk] i Skaar m.fl. Norsk skatteavtalerett fra 2006. Uttalelsen fremstår ikke som overbevisende. Den medførte nok mer norsk skatt i den saken som foranlediget uttalelsen, men den fremstår som uheldig for norsk rederinæring dersom kildestater følger Norges eksempel og starter å ilegge kildeskatt på rente- og leiebetalinger.
Kilde: Artikkel 8 og 12: Forholdet mellom artikkel 8 og 12 i skatteavtalen mellom Singapore og Norge - regjeringen.no