BFU om syntetiske aksjer

Den 25. september 2023 (nylig publisert) avga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse (BFU 13/2023) benevnt Syntetiske aksjer – fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Den skattepliktige fikk medhold i anmodningen.

A AS skulle tilby syntetiske aksjer til to daglige ledere i to datterselskaper. De syntetiske aksjene ville ha aksjer i henholdsvis datter 1 og datter 2 som underliggende objekt. Det skulle være en tre års binding på de syntetiske aksjene, hvor det var beregnet en 25 % likviditetsrabatt (beregnet ved hjelp av Black & Scholes-modellen), som skulle redusere virkelig verdi. Prisen skulle være basert på verdien av de underliggende aksjene. De syntetiske aksjene skulle eies personlig av den ene daglige lederen og via et holdingsselskap av den andre daglige lederen. Det syntetiske aksjekjøpet skulle også finansieres 50 % ved et lån fra konsernspissen til nevnte holdingsselskap. Renten skulle være normrente. Kapitalendringer, f.eks. utbytter eller konsernbidrag fra underliggende selskap, skulle tillegges de syntetiske aksjene for å bli behandlet likt med vanlig aksjeinnehav. Det var avtalt forskjellige retter og plikter for konsernspissen til kjøpe tilbake/innløse de syntetiske aksjene [som ville frigjøre midler for de daglige lederne].

Det viktigste fra BFU-en:

• Gevinster og tap på derivater med kvalifiserende aksjer som underliggende objekt, er omfattet av fritaksmetoden, se skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. Skatterettslig skilles det mellom derivater som undergis separat beskatning og derivater som en ser bort ifra (dvs. integrert beskatning med underliggende objekt). Det samme skillet var relevant for fritaksmetoden. Når innehaver av derivatet ikke kan bli eier av underliggende objekt, vil derivatet undergis separat beskatning. Det var også tilfellet i denne saken og siden underliggende objekt var kvalifiserende aksjer, kom fritaksmetoden som et utgangspunkt til anvendelse. Siden bokstav c kun omhandler gevinst/tap og ikke inntekt, måtte avkastningen også klassifiseres. Avkastningen ble først mottatt ved helt eller delvis tilbakekjøp/innløsning, slik at avkastningen ble ansett som en gevinst omfattet av bokstav c.

• For de syntetiske aksjene som skulle eies personlig, var spørsmålet om gevinsten eller tapet skulle anses som ordinær kapitalgevinst-tap uten rett til skjerming og oppjustering eller som en ordinær aksjegevinst-tap [med oppjustering, men også skjermingsfradrag]. Siden instrumentet var et derivat og ikke en aksje, kom Skattedirektoratet til at instrumentet skulle undergis ordinær 22 % beskatning.

• Siden lånet var gitt for å tilgodese den ansatte, kunne det ikke ha noe å si hvem lånet ble ytt til (den ansatte eller dens holdingselskap). Siden det skulle avtales normrente, ville det ikke oppstå noen fordel for den ansatte og heller ingen arbeidsgiveravgift. Løsningene i BFU-en virker ganske opplagte. Dersom en ikke lager derivater som undergis separat beskatning, vil løsningen for syntetiske aksjer raskt bli lønnsbeskatning for de ansatte med tilhørende arbeidsgiveravgiftsplikt (Spareordning for nøkkelansatte – syntetiske aksjer - Skatteetaten), men dette er ikke vanskelig å lage slike derivater i praksis. Det å slippe oppjustering gjør syntetiske aksjer til et interessant alternativ til en ordinær aksjeinvestering. 

Les hele BFU-en her.