Forslag til ny lov om suppleringsskatt (OECD pilar 2)

Regjeringen har 24. november 2023 foreslått ny lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern. Forslaget gjelder implementeringen av OECDs pilar 2 i norsk rett. Reglene skal sikre at omfattede konsern blir skattlagt med minimum 15 prosent.

Pilar 2 er basert på at det skal beregnes en suppleringsskatt når konsernet har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent. Suppleringsskatten fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 prosent. Reglene om suppleringsskatt gjelder som utgangspunkt for enheter som er del av et konsern med en årlig samlet omsetning på minst EUR 750 millioner, og som har hatt slik omsetning i minst to av de fire foregående regnskapsårene.

Vi viser til vårt tidligere innlegg for en oppsummering av selve regelverket.

Hva er nytt i forhold til høringsnotatet?

• Finansdepartementet foreslår å innføre regelverket i en egen lov; lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). I høringsnotatet ble det foreslått som et nytt kapittel i eksisterende skattelov, men Finansdepartementet mener særlige hensyn tilsier at bestemmelsene bør gis i en egen lov. I tillegg foreslås det nytt § 3-3 tredje ledd i skatteloven med følgende ordlyd: «Enheter som er del av et konsern, svarer suppleringsskatt til staten etter reglene i suppleringsskatteloven.»
• Forslaget legger opp til at suppleringsskatteloven vil bli utfylt av en forholdsvis omfattende forskrift. Denne forskriften er ikke inntatt i proposisjonen. Det foreslås at forskriftsbestemmelsene vedtas samtidig med at suppleringsskatteloven trer i kraft, det vil si 1. januar 2024.
• Når det gjelder spesifikke begrep som «eierinteresse» og «underbeskattet enhet» legger Finansdepartementet opp til å innta nærmere definisjoner i forskrift.
• Finansdepartementet anerkjenner at den nasjonale suppleringsskatten vil øke rapporterings- og etterlevelseskostnadene for konsernenhetene som omfattes av den. Departementet mener likevel at en nasjonal suppleringsskatt bør innføres, også for rent nasjonale konserner. En konsekvens av nasjonal suppleringsskatt er at denne kan bli høyere enn det den ordinære suppleringsskatten. Dette skyldes at den nasjonale suppleringsskatten ilegges den enkelte konsernenhet, og ikke et morselskap etter skatteinkluderingsregelen (hovedregelen).
• Finansdepartementet legger opp til at den nasjonale suppleringsskatten i Norge utformes på en slik at den vil kvalifisere for Safe Harbour-status, som inntatt i OECDs administrative veiledning i juli 2023. Dette vil i så fall innebære at konserner som har konsernenheter i Norge som er underlagt den nasjonale suppleringsskatten, vil slippe å beregne ordinær suppleringsskatt for Norge.
• I vårt høringsinnspill påpekte vi at det uklart hva som menes med «tilknyttet virksomhet» når det gjelder internasjonal skipsfart. Dette gjelder blant annet behandlingen av inntekter fra fraktderivater og sikring av bunkers ved bruk av derivater. Finansdepartementet viser til at disse typene inntekt ikke er direkte omtalt i modellregelverket. Det er heller ikke gitt omtale i kommentar eller veiledning som på annen måte kan avklare spørsmålet, og nærmere avklaring vil derfor måtte skje gjennom den videre utviklingen av regelverket.

Vår vurdering

Finansdepartementet legger opp til at suppleringsskatteloven legges så nært opp til ordlyden i OECDs modellregler for å unngå motstrid og tolkningsforskjeller. Dette medfører av OECDs modellregler med tilhørende kommentarer og administrativ veiledning vil være sentrale kilder ved tolkningen av de norske reglene. Dette innebærer at Finansdepartementets hovedoppgave er å implementere et fastsatt regelverk på en god måte i norsk lov og basert på norsk rettstradisjon. Vi opprettholder vår tilbakemelding i høringsinnspillet hvor vi bekrefter at departementet generelt har gjort dette på en god måte i forslaget til ny lov.

Det gjenstår å se hvordan gjennomføringen vil bli når forskriftsbestemmelsene samt rapporteringsforpliktelsene blir publisert nærmere virkningstidspunktet for suppleringsskatteloven. Regelverket er omfattende og komplisert, og det er følgelig viktig at norske myndigheter benytter mulighetene for forenklinger i det nasjonale regelverket, slik OECDs modellregler åpner for.

Ikrafttredelse

Finansdepartementet foreslår at suppleringsskatteloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, og slik at loven får virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023. Tilpasninger i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven foreslås å tre i kraft 1. januar 2024.

Lovforslaget kan leses i sin helhet her.