Det er ikke helt enkelt å være eier av aksjer med negativ inngangsverdi. Om aksjene realiseres som er skattelovens kriterium for at det skal foretas gevinstbeskatning, typisk salg, vil den skattepliktige gevinsten bli større enn den gevinsten som oppstår ved salget. Om salget gir tap, vil det skattemessige tapet bli redusert med den negative inngangsverdien eller i verste fall gi skattemessig gevinst selv om det ellers er et tapssalg.
Negativ inngangsverdi er en historisk størrelse tilbake fra den tiden da man hadde den såkalte RISK-reguleringen, det vil si før 2006. Aksjenes inngangsverdi fremgår av Aksjeoppgaven for det enkelte inntektsår. Før aksjer realiseres er det lurt å sjekke hva som er inngangsverdien.
Gave er ikke realisasjon etter skattelovens definisjon, og om aksjene med negativ inngangsverdi gis bort, er aksjene ikke realisert og giver kan bli kvitt sitt problem. Men hvem vil motta aksjer med negativ inngangsverdi når det er kontinuitet (Givers skatteposisjoner overtas av mottaker.) på aksjenes skattemessige posisjoner, herunder inngangsverdien? Ikke så veldig mange personlige skattytere, og det skaper også et problem for generasjonsskifter. Selskaper som er omfattet av fritaksmetoden, kan imidlertid realisere aksjer uten å måtte skatte av gevinsten. Dermed vil et aksjeselskap som mottar aksjer med negativ inngangsverdi, ikke bli beskattet for den negative inngangsverdien.
Dersom neste generasjon eier et aksjeselskap, kan det derfor være en løsning av dette selskapet mottar aksjene med den negative inngangsverdien i gave. Fordi gavetransaksjonen ikke utgjør realisasjon av aksjene, er det ikke grunnlag for å foreta gevinstbeskatning etter skatteloven eller anvende skattelovens bestemmelse om interessefellesskap i § 13-1 for å beskatte giver ved gavetransaksjonen mellom denne og neste generasjons aksjeselskap. Det er imidlertid knyttet betingelser til om en slik disposisjon kan gjennomføres uten at omgåelsesnormen i skatteloven § 13-2 kan medføre utløsning av beskatning for giver.
Hovedformålet med transaksjonen må ut fra en objektiv vurdering ikke være å oppnå en skattefordel.
Det medfører for det første at verdien av aksjene som gis bort, må være betydelig høyere enn verdien av den skattefordelen giver oppnår ved ikke å bli beskattet for den negative inngangsverdien når denne kvitter seg med aksjene. Det forutsetter at det etter forholdene er en betydelig og i hvert fall ikke en ubetydelig underliggende verdi i selskapet som har utstedt aksjene.
For det andre vil den yngre og mottakende generasjon sine skatteposisjoner på aksjene i det mottakende selskapet som dermed blir et holdingselskap, ikke bli påvirket av gavetransaksjonen. Beskatningen av hverken avkastning (utbytte) eller gevinst vil komme i noen betydelig bedre posisjon for aksjene som eies via holdingselskapet.
For det tredje må de ytre forhold ha preg av et reelt generasjonsskifte, og givers alder er i den sammenheng viktig ved vurderingen.
Skattedirektoratet har i bindende forhåndsuttalelse, BFU 12/2022 lagt til grunn at det på skisserte vilkår er mulig uten beskatning å gi aksjer med negativ kostpris fra forelder til barns holdingselskap eller aksjeselskap som gjennom transaksjonen blir holdingselskap. Det foreligger også et par noe eldre bindende forhåndsuttalelser som bygger på de samme synspunktene (BFU 25/2014 og BFU 8/2018).
Er vilkårene som er beskrevet oppfylt, kan det foreligge mulighet til å gjennomføre et generasjonsskifte som omfatter aksjer med negativ kostpris ved å gi bort aksjene til aksjeselskap tilhørende neste generasjon (voksne barn) uten at beskatning med grunnlag i omgåelsesnormen i skatteloven § 13-2 finner anvendelse.
Erik Fredum er senior manager og advokat i Deloitte Advokatfirma og har lang praksis innen skatt. Han arbeider både med spørsmål knyttet til person- og selskapsbeskatning. Han arbeider i tillegg med skattespørsmål knyttet til organisasjoner, arv og generasjonsskifte samt selskapsrett.