Mening: Hell og lykke, eller takk og farvel?

På lederplass ønsker DN hell og lykke på Amerika-turen for norske batteriprodusenter. Hvorfor er det riktig for USA å gi skattesubsidier til utvikling av grønn industri, men feil for Norge?

Utenfor grønn industri er norske skattesubsidier langt fra ukjent. I petroleumssektoren har for eksempel selskaper utenfor skatteposisjon fått utbetalt deler av kostnaden ved leting etter petroleumsforekomster under den såkalte leterefusjonsordningen. Det har gjort det mindre risikofylt å lete etter olje og slik bidratt til suksessen i norsk petroleumsindustri og inntekter til oljefondet, som DN viser til. Men også i grønn sektor har Norge subsidiert gjennom skatt, blant annet mellom 2015 og 2021 da gunstigere avskrivningsregler for driftsmidler i vindkraftverk ble brukt for å øke produksjonen av vindkraft i Norge.

I skrivende stund tilbyr imidlertid den norske skattelovgivningen ingen skattesubsidier til norsk industri direkte begrunnet i det grønne skiftet. Dette er heller ikke foreslått og i liten grad vurdert av Torvik-utvalget, den seneste utredningen av det norske skattesystemet. Også i grønn skattekommisjons rapport fra 2015 var behandlingen av skattesubsidier svært beskjeden.

Det er ikke slik at EU/EØS-samarbeidet setter en stopper for norske skattesubsidier til det grønne skiftet. Tvert imot vedtok EU 9. mars Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF), som oppmuntrer EU/EØS-land til å subsidiere grønn teknologi i industrien, blant annet batterier, varmepumper, vindmøller og karbonfangst- og lagring. Skatt fremheves av EU som en enkel og effektiv metode for å sikre umiddelbar subsidiering av virksomheter. USAs Inflation Reduction Act (IRA) hviler i all hovedsak på skattesubsidier. Hvorfor? Jo, fordi skattesubsidier anses som et effektivt redskap som kan fremme investeringer i det grønne markedet hvis riktig utformet og dessuten gi en hjelpende hånd til virksomheter som med det grønne skiftet befinner seg i en svært utfordrende situasjon.

Hvis skattesubsidiene fortsetter å glimre med sitt fravær i Norge, kan DN altså bli nødt til å ønske hell og lykke på reisen til Europa, ikke bare Nord-Amerika. Norge vil for eksempel neppe fremstå som et attraktivt produksjonsland for batterier hvis rause skattesubsidier for batteriprodusenter er på plass i Sverige, men ikke Norge. For ja, grønn industri kan i større grad enn for eksempel petroleumsnæringen velge fritt hvor produksjonen skal lokaliseres. I valg av land i og utenfor EU kan skatteinsentiver være en avgjørende faktor.

Hvorfor blir ikke skattesubsidier vurdert som et virkemiddel til grønn omstilling og utvikling av norsk industri generelt, når det har en helt sentral plass i IRA? Hva gjør skattesubsidier egnet til å øke produksjon av vindkraft, men ikke produksjon og bruk av annen grønn teknologi, for eksempel karbonfangst og lagring? Bør Norge utnytte TCTF til å gi andre typer subsidier enn skatt, for eksempel direkte tilskudd? I så fall, hvorfor bør skattesubsidier velges bort?

Spørsmålene besvares foreløpig ikke med annet enn taushet, eller i beste fall vaghet, hos norske myndigheter. TCTF og IRA maner til seriøse vurderinger av hvordan Norge best kan forbedre subsidiene til produksjon og bruk av grønn teknologi, og det umiddelbart. For å fremme konkurranseevnen til norsk industri i det grønne skiftet bør skattesubsidier etter vår oppfatning vurderes som en løsning. Uten noen form for subsidier risikerer vi å måtte si takk og farvel til den ambisiøse omstillingen av norsk industri som politikerne ønsker seg og som vi alle er tjent med.

Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF)

• Torsdag 9. mars vedtok EU-kommisjonen nye retningslinjer for statsstøtte ved TCTF.
• Sammen med oppdateringen av gruppefritaksforordningen av samme dato, utvider TCTF rommet for Norge og andre EU/EØS-land til å subsidiere produksjon og bruk av grønn teknologi i industrien betydelig.
• Formålet er å fremskynde investeringer i og finansiering av grønn teknologi i industrisektoren etter at økt subsidiering til grønn industri i land utenfor EU har satt det europeiske markedet under press, særlig USAs IRA.
• TCTF gjelder midlertidig og flere av retningslinjene er anvendelige til 31. desember 2025