Klagevedtak om skatteplikt ved erverv av fordring til underkurs

Den 28. september (publisert i 2023) fattet Skatteklagenemnda (Stor avdeling) vedtak i sak (SKNS1-2022-74) benevnt Skatteplikt ved erverv av fordring mellom konsernselskaper til underpris.

Den skattepliktige inngikk i et utenlandsk konsern og drev med rekrutterings- og konsulenttjenester. Et annet konsernselskap hadde kjøpt et IT-system fra et tredje konsernselskap. Fordringen som oppstod ble først overdratt til et fjerde konsernselskap som overdro det videre til den skattepliktige til en underkurs. Hensikten med overdragelsen var å oppkapitalisere den skattepliktige. Differansen ble regnskapsført som annen finansinntekt som bedret selskapets egenkapital.

Det viktigste fra klagevedtaket:

• For at en inntekt skal være skattepliktig, må det foreligge en fordel som er vunnet ved en inntektskildene som er nevnt i skatteloven § 5-1, dvs. arbeid, kapital eller virksomhet [samt pensjon, føderåd og livrente]. Det var enighet om at underprisen utgjorde en fordel og at den skattepliktige utøvet virksomhet, uenigheten gjaldt om det forelå en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom virksomheten og fordelen. Dette kravet har blitt formulert på forskjellige måter, enten at fordelen har vært foranlediget virksomheten [eller arbeidet]. I teorien har det også blitt oppstilt et krav om nærhet, dvs. at fordelen må være en nær konsekvens av de trekk som kjennetegner inntektskilden(e) som saken gjelder.

• Sekretariatet, med tilslutning av nemnda, kom til at hensikten med overdragelsen av fordringen til underkurs utelukkende var å oppkapitalisere det norske selskapet. Den var foranlediget [muliggjort] av interessefellesskapet i gruppen. Fordelen hadde ingen tilknytning til selskapets rekrutterings- eller konsulentvirksomhet (hverken kjernen av den eller en naturlig del av den). Kravet om «vunnet ved» var derfor ikke oppfylt slik at fordelen var skattefri.

• Sekretariatet presiserte at den kun hadde vurdert fordelen som oppstod av underkursen i ervervsåret og ikke den skattemessige behandlingen av en senere inndriving/realisasjon av fordringen. Så lenge underkursen anses som en fordel i skattelovens forstand, er det vanskelig å se at en senere realisasjon av fordringen skal kunne utgjøre en ny fordel i skatterettslig forstand. En slik fordelen vil uansett være knyttet til en enkel fordring, som er skattefri etter skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c. Klagesaken er interessant og viser at ikke alle fordeler som et selskap oppebærer er skattepliktige, selv om de fleste fordelene normalt er det.  

Avgjørelsen kan leses her.