Posted: 29 Mar. 2023 8 min. read

Oppdatert lovforslag om grunnrenteskatt på havbruk

Deloitte Advokatfirma

Tirsdag 28. mars 2023 fremmet regjeringen det mye omtalte lovforslaget om grunnrenteskatt på havbruk for Kongen i statsråd. Nedenfor gjennomgås de mest sentrale endringene i det nye forslaget sammenlignet med det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring den 28. september 2022 

Hovedtrekkene i regjeringens forslag

  • Den effektive skattesatsen settes til 35 pst. Dette er noe lavere enn det opprinnelige høringsforslaget på 40 pst.
  • Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser for laks basert på børspriser (Nasdaq-indeksen), og faktisk salgspris på ørret og regnbueørret. I stedet vil man opprette et uavhengig prisråd fra 2024 som skal fastsette markedsverdier for både laks, ørret og regnbueørret. For 2023 skal selskapene selv fastsette markedsverdien ved merdkant.
  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som pådras i sjøfasen. Det presiseres at skatteavregningstidspunktet skal være ved merdkanten. Beregningen skal baseres på slaktevolum.
  • Bunnfradraget foreslås fastsatt til MNOK 70 (tidligere forslag lå i intervallet MNOK 54 – 67,5), og er ment å sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. Stortinget vedtar størrelsen på bunnfradraget årlig.
  • Eiendomsskatteloven § 4 (3) er foreslått benyttet som utgangspunkt for hva som skal regnes som de sentrale driftsmidler i sjøfasen der det gis umiddelbart investeringsfradrag. Andre driftsmidler med delvis tilknytning til sjøfasen, og som eies direkte av skattyter, gis bare fradrag etter de ordinære avskrivningsreglene. Brukes driftsmidlet til annet eksternt salg utenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet, avgrenses avskrivningsretten.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
  • Det presiseres at det ikke gis fradrag for rentekostnader ved kjøp/leie der betalingen utsettes over tid. Rentekostnader skal holdes utenfor ved leasing, kjøp og leie.
  • For å forhindre fullt fradrag for driftsmidler som allerede avskrives ved overdragelse av disse til selskaper som tillatelsen er overdratt til, er det inntatt et forslag om skattemessig kontinuitet på slike overdragelser. Restverdien av driftsmidlene vil dermed være gjenstand for avskrivninger i kjøpers grunnrenteskatt, og kan ikke fradragsføres umiddelbart.
  • Det gis ikke fradrag for ytelser til kommuner og lokalsamfunn, utover produksjonsavgift og eiendomsskatt.
  • Det foreslås en økt produksjonsavgift på 90 øre per kilo (fra 1. juli 2023). Naturressursskatten foreslås fjernet.
  • Det fastholdes at produksjonsavgiften ikke kan kreves fradratt i alminnelig inntekt, men at den heller skal trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. For oppdrettere som ikke er i grunnrenteskatteposisjon vil produksjonsavgiften følgelig ikke kunne fradras andre steder og dermed fungere som en bruttoavgift.
  • Det er foreslått et inntektsfradrag på 40 pst. av faktisk betalt vederlag til staten for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og fastpris i 2020, fordelt over 5 år.
  • Det er foreslått et tillegg til konserndefinisjonen for å hindre avtalebasert tilpasning. Et foretak vil etter dette kunne anses som et morselskap dersom det «på grunn av avtale» har «bestemmende innflytelse» over et annet foretak.
  • Det foreslås innført 50 pst. rabatt for havbrukstillatelser i ikke-børsnoterte selskaper for formuesskatteformål med virkning fra 2023, dog med tilsvarende forholdsmessig reduksjon av selskapets fradragsberettigede gjeld.

Kommentarer til utvalgte endringer

Innføringen av et normprisråd gir muligheter for å fange opp forskjeller mellom ulike klassifiseringer av kvalitet og vektklasser for fisken, samt hensynta fastprisavtaler, ved inntektsfastsettingen. Man nærmer seg med dette en riktigere prising, men det vil fortsatt kunne være differanser sammenlignet med faktisk oppnådd salgspris og man risikerer dermed fortsatt å bli skattlagt for en fiktiv inntekt.

Det er foreslått at langsiktige fastpriskontrakter skal kunne legges til grunn i fastsettingen av grunnrenteinntekt. Slike fastpriskontrakter må være inngått mellom en uavhengig kjøper og skattyter/ et selskap i skattyters konsern, og må ha et visst volum og varighet. Skatteavregningsprisen skal, også for denne typer kontrakter, gjenspeile markedsverdien av fisken ved merdkanten. Detaljene i fremgangsmåten for fastsetting av skatteavregningspris, med utgangspunkt i salgsprisen fra fastpriskontrakten, er foreløpig ikke klarlagt og vil kunne medføre noen praktiske utfordringer.

Bunnfradraget og produksjonsavgiften

Det foreslås samordning av produksjonsavgift i konsern ved at ubenyttet avgift i ett selskap kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt i et annet selskap i samme konsern. Det gis ikke fremføringsadgang. Dette vil fjerne muligheten for overdragelse av skatteposisjonen og forhindre oppbygging av betydelige posisjoner av ubenyttet fratrekk for fremført produksjonsavgift. Skattyter som ikke kommer i posisjon for grunnrenteskatt får dermed produksjonsavgiften som en bruttoavgift.

Bunnfradraget og forholdet til negativ grunnrenteinntekt

Negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente til fradrag mot senere års positive grunnrenteinntekt. Ved opphør vil skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt bli utbetalt. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes. Ut over opphør vil negativ grunnrenteinntekt ikke bli utbetalt. Etter departementets oppfatning vil underskudd med rentetillegg være likeverdig med en utbetalingsordning i nåverdi.

Negativ grunnrenteinntekt, eller grunnrenteinntekt som er lavere enn årets bunnfradrag vil tapes da det ikke kan fremføres. Dette vil være sentralt å hensynta i forbindelse med eksempelvis større investeringer.

Klassifisering av driftsmidler

Det er i proposisjonen vist til eiendomsskatteloven § 4 (3) som utgangspunkt for klassifisering av driftsmidler der det innrømmes umiddelbart investeringsfradrag. Dette gjelder fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter (forslagets) § 19-1, jf. § 19-6 (1) bokstav c i forslaget.

Det fremgår av forslagets § 19-6 (1) bokstav d at andre driftsmidler, enn de som nevnt i bokstav c, og som helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten, kun skal være gjenstand for årlig avskrivning. Dette synes å være innsnevring av det opprinnelige forslaget.

Lovforslaget er nå sendt til Stortinget, og man forventer at forslaget vil bli behandlet i løpet av våren.

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Skatt og avgift hos Deloitte Advokatfirma

Vi hører gjerne fra deg

Silje-Marie Wegner Lønning

Silje-Marie Wegner Lønning

Director | Advokat

Silje-Marie er director og advokat ved Deloitte Advokatfirma i Bergen. Hun arbeider primært med transaksjoner, selskapsrett og skatterettslig rådgivning, og bistår klienter med blant annet kjøp/salg av virksomheter og fast eiendom, due diligence, selskapsrettslige omorganiseringer, samt generell forretningsjus

Håvard Tangen

Håvard Tangen

Partner | Advokat

Håvard er partner i Deloitte Advokatfirma ved kontoret i Bergen. Han arbeider særlig med M&A tjenester, strukturering/omstruktering og eierendringer i virksomheter, nasjonal og internasjonal skatt, samt generell forretningsjus.

Ida Elisabeth Olsen

Ida Elisabeth Olsen

Advokat

Ida Elisabeth er advokat i Deloitte Advokatfirma