Tingrettsdom om forenklet registrering for merverdiavgift

Den 6. september 2023 avsa Oslo tingrett dom i saken Boozt Fashion AB mot Staten v/Skatteetaten, der den avgiftspliktige vant.

Saken gjelder gyldigheten av Skatteetatens vedtak av 30. september 2022 om nekting av forenklet registrering for merverdiavgift.

Det viktigste fra dommen:

• Det var enighet mellom partene om at Boozt har plikt til å registrere seg for betaling av merverdiavgift i Norge, og at det skal beregnes merverdiavgift på varer som Boozt selger til forbrukere i Norge. Hovedspørsmålet i saken gjaldt hvorvidt Boozt oppfyller vilkårene for forenklet registrering etter reglene i merverdiavgiftsloven § 14-4, jf. § 3-1 andre ledd. Både ved ordinær og forenklet registrering beregnes det merverdiavgift med 25 prosent. Forskjellen på registreringsordningene består særlig i at det ved forenklet registrering er forenklede administrative prosedyrer, samt at det ved forenklet registrering er tollfritak på tollbelagte varer.

• Boozt er hjemmehørende i Sverige og driver med salg av klær, kosmetikk, interiør og sportsartikler til blant annet forbrukere i Norge via netthandel. Selskapet har ikke forretningssted, lager, kontorplass eller ansatte i Norge. I 2021 ønsket Boozt å endre sin registrering i merverdiavgiftsregisteret fra ordinær registrering til forenklet registrering (VOEC). Boozt ønsker å endre sin forretningsmodell slik at de skulle slette sitt NUF og kun selge varer til Norge med verdi under 3 000 kroner.

• Tilbydere som leverer varer med en verdi under 3 000 kroner til forbrukere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet skal registreres, jf. mval. § 2-1 tredje ledd. Avgiftssubjekt som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet kan velge forenklet registreringsordning dersom avgiftssubjektet bare skal beregne og betale merverdiavgift på varer med en verdi under 3 000 kroner som innføres til forbrukere, jf. mval. § 14-4 første ledd bokstav a og § 3-1 andre ledd første punktum, jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-8.

• Det var derfor sentralt for retten å ta stilling til om Boozt ble ansett for å drive avgiftspliktig innenlandsk omsetning i Norge i motsetning til Norge, for da vil registrering etter den forenklede registreringsordningen være utelukket. Det er uomtvistet at Boozt ikke er hjemmehørende i Norge. Spørsmålet var derfor om selskapets virksomhet overfor norske kunder er rettet mot og tilpasset det norske markedet på en slik måte at omsetningen likevel må anses for å skje i Norge. Tingretten kom til at det ikke forelå en slik tilknytning mellom omsetningen og Norge til at Boozt kan sies å ha omsetning i Norge.

• Retten foretok en helhetsvurdering og la vekt på at selv om Boozt sine nettsider hovedsakelig er på norsk, er det mye som forteller en kunde at det ikke er tale om en norsk virksomhet. Retten la vekt på at de norske tekstene var iblandet mye engelsk, det fremgår av salgsbetingelsene at avtalen inngås med et selskap som er hjemmehørende i Sverige og at returdressen er en adresse i Sverige. På selve returetikken er det også angitt en adresse til et logistikksenter i Oslo og ikke en forretningsadresse. Handelen skjer videre fra det universelle domenet «.com.», hvilket tilsier at det er synlig for kunden at det ikke er en norsk virksomhet. Retten viser også til en kundeundersøkelse fra 2021 som ble utført av Boozt, der bare 9 % av respondentene svarte at de tror Boozt drives fra Norge. Retten la videre vekt på at regelverket må tolkes slik at registrering og betaling av merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende skal skje på den minst byrdefulle måten.

• Retten tok deretter stilling til spørsmålet om denne vurderingen endres av at Boozt allerede er registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret. Retten var i utgangspunktet enig med Skatteetaten i at den tidligere ordinære registreringen er et moment som trekker i retning av at Boozt har omsetning i Norge. Retten viser imidlertid til at da Boozt registrerte seg i det ordinære merverdiavgiftsregisteret i 2010 fantes ikke muligheten til å registrere seg etter den forenklede registreringsordningen. Det var først fra 1. april 2020 at ordningen ble utvidet til å gjelde varer med en verdi under 3 000 kroner. Retten legger til grunn at Boozt valgte den forretningsmodellen som på den tiden var det eneste reelle alternativet for et selskap som ønsket å selge varer til forbrukere i Norge, uten at forbrukeren selv måtte forestå importen. Retten viste også til «Guidelines for VAT on electronic Commerce (VOEC)» som finnes på skatteetatens sine nettsider. Det ble lagt til grunn at retningslinjene synes å fortsette at et selskap skal kunne endre registrering fra det ordinære merverdiavgiftsregisteret til forenklet registrering.

• Tingretten konkluderte med at Boozt sin tidligere registrering i det ordinære merverdiavgiftsregisteret ikke er til hinder for at Boozt nå vurderes til ikke å ha innenlandsk norsk omsetning. Skatteetatens vedtak av 30. september 2022 om nekting av forenklet registrering for merverdiavgift var derfor ugyldig. 

Dommen kan leses her.