Den 15. februar 2024 (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak (SKNS1-2024-18) benevnt Fradragsrett for arbeidsgiveravgift. Klagen førte ikke frem.
En av aksjonærene dekket en transaksjonsrelatert bonus ved å overføre midler til selskapet som de som fikk bonusen var ansatte i. Arbeidsgiverselskapet dekket arbeidsgiveravgiften (AGA-en) og krevde fradrag for AGA-en, noe skattemyndighetene var uenige i.
Det viktigste fra klagevedtaket
- Spørsmålet i saken var om arbeidsgiverselskapet hadde fradragsrett for den transaksjonsrelaterte AGA-en. Fradragsrett er regulert i skatteloven § 6-15, som presiserer fradragsretten som følger av skatteloven § 6-1. Det var enighet om at kostnaden var pådratt. Uenigheten gjaldt tilknytningsspørsmålet og tilordningsspørsmålet. Fradragsrett for transaksjonskostnadene som sådan var ikke krevd av selskapet, siden kostnadene var pådratt i aksjonærenes interesse (dvs. oppnå høyeste mulig vederlag i transaksjonen). Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, kom til at AGA-en skulle behandles likt med grunnlaget for AGA-en [dvs. samme formål], med den følge at tilknytningsvilkåret ikke var oppfylt.
- Sekretariatet hadde også en subsidiær drøftelse om tilordning. Synspunktet der var at det var aksjonæren som reell arbeidsgiver for bonusutbetalingen og dermed også den som skulle være forpliktet til å bære AGA-en som oppstod. Dette tilsa også at fradragsrett skulle nektes.
- Det fremgår av klagevedtaket at dette er første gangen denne problemstillingen har blitt behandlet. Avgjørelsen vil nok danne basis for en del liknende saker hvor både fradragsrett for transaksjonsbonuser og tilhørende AGA kan bli nektet, hvor disse kostnadene bæres av arbeidsgiverselskapet. Det avgjørende spørsmålet blir i hvilkens interesse disse kostnadene pådras ( hovedsakelig i selskapsinteressen eller i aksjonærinteressen), ref. HR-2018-570-A (Ericsson). Dette er viktig å være klar over denne problemstillingen når bonusavtaler utformes.
Avgjørelsen kan leses her.