Klagevedtak om hjemmehørighet av utenlandsk PE-fond

Den 13. desember 2023 [nylig publisert] fattet Skatteklagenemnda (Stor avdeling) vedtak i sak SKNS1-2023-79 benevnt Fritaksmetoden. Klagen førte frem.

Den skattepliktige hadde investert i et limited partnership (private equity-fond) underlagt engelsk rett med Principal Place of Business på Guernsey. Selskapet var transparent for skatteformål på Guernsey og i England, men var et selvstendig skattesubjekt etter norske skatteregler (dvs. et hybridselskap). Tvisten gjaldt den skattemessige behandlingen av utdeling på kr 8m mottatt i 2017 (mens Storbritannia fortsatt var del av EØS).

Det viktigste fra vedtaket:

• For at fritaksmetoden skal være anvendelig, må utdelende selskap ikke være hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS. Guernsey var på svartelisten (listen over lavskatteland) til Skattedirektoratet, jf. FSSD § 10-63-2. I 2017 var England fortsatt en del av EØS. I klagevedtaket ble det til grunn at England var normalskatteland uten nærmere vurdering. For hybridselskaper underlagt utenlandsk deltakerbeskatning, kan dette være riktig dersom selskapets inntekter undergis tilstrekkelig høy beskatning, ref. saker om US LLCs og NOKUS-beskatning [noe som ofte kan være tilfellet for engelske partnerships]. I saken var deltakerne ikke underlagt utenlandsk deltakerbeskatning [eller selskapsbeskatning siden enheten var transparent], slik at England ville være et lavskatteland. Dette var ikke problematisert av skattekontoret slik saken var lagt opp av kontoret, og det kan være grunnen til sekretariatet ikke vurderte om at selskapet var reelt etablert og drev reell økonomisk aktivitet i et EØS-land [realitetsvilkåret]. Mye tyder imidlertid på at realitetsvilkåret ville ha vært oppfylt i saken, siden forvaltingen av fondet skjedde fra England, ref. bl.a. Utv. 2009 s. 1280.

• Et hybridselskap vil ikke være skattemessig hjemmehørende i et spesifikt land.  Skattekontoret mente at fritaksmetoden ikke var anvendelig siden selskapet ikke var hjemmehørende i noe utland [eller i Norge]. Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, avvist dette. Med henvisning til Statoil Holding-dommen (Rt. 2012 s. 1380) var det tilstrekkelig at hybridselskaper er selskapsrettslig etablert i et EØS-land for å være hjemmehørende innen EØS.

• Under den konkrete vurderingen kom sekretariatet til, med tilslutning fra nemnda, at selskapet var underlagt engelsk rett [dvs. selskapsrettslig etablert i et EØS-land]. Forvaltningen av selskapet var også underlagt engelsk regelverk. Endringen av forretningsadressen til Guernsey tilsa ikke en annen vurdering. Skattekontoret hadde argumentert for at EØS-avtalens artikkel 34 skulle medføre at ytterligere vilkår kunne oppstilles [i tillegg til kravet om selskapet var underlagt engelsk selskapsrett]. Dette ble også avvist av nemnda. Skattekontorets argumentasjon knyttet til EØS-avtalens artikkel 34 hadde ikke basis i noen rettskilde (uttalelse mv.) og avklaringen på dette punkt er kjærkommen.

Avgjørelsen kan leses her.