Klagevedtak om hybridkapital og fritaksmetoden

Den 12. juni 2024 fattet Skatteklagenemnda vedtak [SKNS1-2024-58 – Stor avdeling] benevnt Svensk konvertibel klassifisert som derivat omfattet av fritaksmetoden. Klagen førte frem.

Skattyter [norsk AS] hadde investert i svenske konvertible obligasjoner. Disse var ikke rentebærende, verdien var knyttet til aksjer i samme selskap, det forelå ingen tilbakebetalingsplikt, instrumentet var tidsbegrenset [med mulighet til forlengelse] og utsteder kunne velge mellom kontantutløsning eller konvertering til aksjer.

Det viktigste fra vedtaket

• Sekretariatet startet drøftelsen med en gjennomgang av gjelds- og egenkapitalinstrumenter, før hybridkapital [som er en mellomform fordi den har både egen- og fremmedkapitaltrekk] ble behandlet. Egenkapital har gjennomgående høyere risiko enn fremmedkapital, noe som er styrende for helhetsvurderingen som må gjøres for å finne ut hva hybridkapitalen ligner mest på. I praksis er særlig ubetinget tilbakebetalingsplikt og tapsabsorberende evne sentrale momenter i vurderingen, i tillegg til om avkastningen er fast (rente) eller resultatavhengig, prioritet ved konkurs mv., innflytelse over selskapet og formell status mv. 

• Under den konkrete vurderingen la sekretariatet stor vekt på at investor ikke hadde krav på å få tilbakebetalt innskutt beløp. Dersom investor var bad leaver, ville det laveste av kostpris og virkelig verdi på underliggende aksje bli utbetalt. Ved salg eller børsnotering ville et beløp tilsvarende underliggende aksje bli utbetalt [som også kunne være lavere enn innskuddet]. Det var heller ikke avtalt renter slik at avkastningen var overskuddsavhengig. Ved konkurs mv. stod investoren tilbake for selskapets kreditorer. Det forhold at instrumentet var omtalt som en konvertibel obligasjon og var blitt behandlet som et lån i regnskapet til utsteder var ikke avgjørende i vurderingen. Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, var enige at instrumentet lignet mest på et egenkapitalinstrument, dvs. et derivat med svenske aksjer som underliggende objekt slik at fritaksmetoden var anvendelig.

• Hybridinstrumentet i saken lignet mest på egenkapital, og siden det ikke var et gjeldsinstrument, bør det være omfattet av fritaksmetoden på lik linje med aksjer og derivater med aksje som underliggende objekt. En annen løsningen ville ha medført at like instrumenter fra et økonomisk ståsted ikke hadde blitt behandlet likt skattemessig. Grunnen til at instrumentet ble valgt var at det ikke er mulig med stemmerettsløse aksjer i Sverige.

Avgjørelsen kan leses her.