Den 20. september 2023 [nylig publisert] fattet Skatteklagenemnda vedtak i sak SKNS1-2023-61 (Stor avdeling) benevnt Spørsmål om begrensning av rentefradrag mellom nærstående i henhold til skatteloven § 6-41. Klagen førte ikke frem.
Saken var kort fortalt at lån fra et limited partnership (lp) til et norsk selskap som indirekte ble kontrollert av lp-et. Omtvistet fradrag utgjorde kr 12 millioner i 2016 og kr 9 millioner i 2017.
Det viktigste fra vedtaket:
- Saken handlet om den tidligere rentebegrensningsregelen hvor avskjæring bare gjaldt lån fra nærstående, dersom netto rentekostnad oversteg kr. 5m og da rentekostnader som oversteg 25 % av en skattemessig EBITDA. Uenighet gjaldt den skattemessige klassifikasjonen av det utenlandske selskapet, som enten måtte ses igjennom eller anerkjennes som et [ansvarlig] selskap for skatteformål. Dersom en så igjennom selskapet, ville lånet være ytt av en nærstående, men av de bakenforliggende eierne som ikke kontrollerte det norske selskapet.
- Sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, tok utgangspunkt i en lagmannsrettsdom (LB-2019-170823 – DNB Propco). Argumentasjonen i saken var ganske lik, men med den forskjell at lagmannsrettens dom gjaldt luxembourgske FCP-er. Fondene var hverken var hverken egne skattesubjekter eller rettssubjekt i Luxembourg, uten at det hindret at lånene ble tilordnet fondene for norske skatteformål.
- På samme måte som lagmannsretten, mente nemnda at det at klassifikasjonen skulle avgjøres etter norsk rett. Av selskapsretten [Jersey] fremgikk det at lp-et kunne ha transaksjoner med partnerne. En limited partners ansvar for det ansvarlige selskapets forpliktelser var også begrenset. General partner kunne bare bli ansvarlig dersom selskapet ikke selv kunne dekke forpliktelsene. Det ble også lagt til grunn at lp-et ville kunne saksøkes i Norge. Mer formelle forhold, regnskaper og låneavtaler trakk i samme retning, slik at lp-et ble ansett som långiver for rentebegrensingsformål. Løsningen fremstår som rimelig, for den motsatte løsningen ville skapt en del utfordringer for norske skattepliktige som har investert i utenlandske limited partnership som ikke anses som egne rettssubjekter i hjemlandet.
Avgjørelsen kan leses her.