Den 14. mai 2024 [nylig publisert] fattet Skatteklagenemnda, stor avdeling, vedtak i sak (SKNS1-2024-46) benevnt Spørsmål om konsernbidrag er skattepliktig for mottaker, selv om avgiver ikke krever skattemessig fradrag. Skattyter fikk medhold.
Saken var enkelt forklart at skattyter mottok, for inntektsåret 2016, et konsernbidrag uten skattemessig effekt fra et selskap med underskudd. I 2020 ble skattefastsettelsen endret for selskapet med underskudd slik at det fikk et overskudd. Samme år ble det også åpnet konkurs i selskapet og bostyrer avsto fra å kreve fradrag for konsernbidraget. Skattesaken gjaldt mottakerselskapet og spørsmålet om konsernbidraget skulle bli skattepliktig.
Det viktigste fra klagevedtaket
- Skattekontoret mente at skatteplikt for konsernbidrag var avhengig om avgitt konsernbidrag var «fradragsberettiget» [dvs. om fradrag kunne kreves]. I tråd med praksis og teori la skattekontoret til grunn at faktisk fradragsføring ikke var avgjørende for skatteplikten. Sekretariatet var uenig, og la større vekt på hensynene bak reglene, samordning av beskatningen i konsern for å unngå dobbeltbeskatning og sikre symmetrisk behandling av mottatt og avgitt konsernbidrag.
- Sekretariatet ønsket ikke å tolke ordlyden så bokstavelig som skattekontoret, da dette ville motvirke formålet med reglene om at overskudd og kapital skal kunne overføres dit det er ønskelig i et konsern. Det var også et moment at hverken avgiver eller mottaker hadde opptrådt illojalt, og at konsernbidraget var lovlig. Sekretariatet hadde også en subsidiær begrunnelse. Den gikk ut på at selskapene ikke lengre inngikk i et skattekonsern, slik at det ikke var mulig å avgi et konsernbidrag for å få endret tidligere avgitt konsernbidrag. Det ble også problematisert om det var mottaker som burde fattet en beslutning siden det var det selskapets egenkapital som ble redusert.
- Skatteklagenemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling. Siden det ikke ble tatt noen forbehold, må det forstås slik at nemnda sluttet seg til begge begrunnelser. Vedtaket er noe overraskende med tanke på bestemmelsens ordlyd og den praksis som har oppstått, men siden det er skattyters favør kan en legge mindre vekt på dette. Den usikkerheten som dette vedtaket medfører gjør det ønskelig med en avklaring fra skatteetaten om hvordan etaten vil forholde seg til dette klagevedtaket.
Avgjørelsen kan leses her.
Vi hører gjerne fra deg
Daniel Herde
Daniel Herde er partner og advokat i Deloitte og arbeider primært med selskapsbeskatning og rådgiving til tilknytting til oppkjøp og transaksjoner (bedriftsgjennomgang, strukturering mv.). Han bistår utenlandske selskaper med virksomhet i Norge og norske selskaper med virksomhet i utlandet. I tillegg bistår han med tvisteløsning i skattesaker (korrespondanse med skattemyndigheter, klage på skattevedtak og prosedering av skattesaker). Pressebilder Pressebilde 1 - stående Pressebilde 2 - kvadratisk