Australske myndigheter vedtar offentlige land-for-land krav

Australske myndigheter har nå godkjent landets nye offentlige Land-for-Land Rapporterings («CbCR») regler. Denne artikkelen gir en kort oppsummering av hovedpunktene for norske konsern.

Hovedtrekkene ved de nye reglene

• Reglene gjelder for regnskapsperioder som begynner 1.juli 2024, eller senere.
• Omsetningskelen for kvalifisering er AUD 1 milliard i det foregående regnskapsåret (ca. NOK 7,1 milliarder eller EUR 610 millioner).
• Generelt vil reglene gjelde for utenlandske eide grupper som overskrider inntektsterskelen og har inntekter i Australia som overstiger AUD 10 millioner i den rapporterte regnskapsperioden.
• Rapporten skal sendes inn, innen 12 måneder etter regnskapsårets slutt til australske skattemyndigheter, som deretter vil publiserer informasjonen.
• Informasjonen må være basert på konsoliderte regnskap.
• Opplysningskravene er økonomiske og forretningsmessige indikatorer på territorielt nivå for en liste over land som enda ikke er bekreftet. Informasjonen for andre land kan utarbeides på aggregert basis eller på individuell enhetsbasis. Opplysningene inkluderer også informasjon om gruppens skattestrategi, i tråd med GRI 207-standarden for skatt.
• Det er straff for manglende overholdelse av regelverket. I tillegg til dette kreves det at oppdagede vesentlige feil rettes innen 28 dager.

Hvordan dette påvirker norske konsern

Det er tre hovedeffekter av regelverket. For det første er dette enda et «compliance-krav» som må forstås, forberedes og innføres i en gruppes «compliance-prosesser» i den hensikt å unngå straff for manglende overholdelse av regelverket.

For det andre krever reglene offentliggjøring av skatterelatert informasjon og strategien til multinasjonale grupper. Dette krever vurdering av hvordan landinformasjonen som offentliggjøres kan tolkes av en leser og hvordan man best kan forklare gruppens skattestrategi så tydelig som mulig.

For det tredje må samspillet med andre initiativer for skatterapportering og skattetransparens forstås, herunder OECD CbCR, den kommende «EU public CbCR», og Pillar 2, samt potensielt andre krav, som: «payments to governments disclosure»; FASB skattetransparens-opplysninger; skatteopplysninger knyttet til «Corporate Sustainability Reporting Directive», frivillig opplysninger (f.eks. i henhold til GRI 207); eksisterende landsspesifikke skattetransparenskrav, som Storbritannias «tax strategy publication rules». 

OECD CbCR, «EU public CbCR, Pillar 2 og den nye australske CbCR har hver sin kvalifikasjonstest. Dette impliserer at en gruppe kan kvalifisere for noen, men ikke nødvendigvis alle disse fire rapporteringskravene. Følgelig vil også dette kunne endres fra år til år.

Det er også forskjeller mellom de nye australske CbCR-reglene og både OECDs CbCR-regler og EUs CbCR-regler. Dette kan gi ytterligere utfordringer knyttet til det å etterkomme alle relevante «compliance-krav» med data som er konsistente. Videre, vil det også bli mer komplisert å forstå hvor det bør være, og hvor det ikke bør være forskjeller i informasjon på tvers av de forskjellige rapportene.