Regjeringen foreslår ytterligere utvidelse av skatteplikt for utenlandske selskap og arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel og i 200-milssonene

Den 2. april 2024 sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring om å innføre skatteplikt for utenlandske selskapers og personers inntekt av akvakultur (havbruk) i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel.

En tilsvarende begrenset skatteplikt ble innført med virkning fra og med inntektsåret 2024 for utenlandske selskaper som driver mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind) og karbonhåndtering i det samme område (Prop 1 LS). Det ble samtidig varslet at det, på sikt, ville innføres skatteplikt også for utenlandske personers virksomhets- og arbeidsinntekter i tilknytning til denne type virksomhet og dette inngår nå som del av høringsforslaget. Høringsforslaget omfatter videre et forslag om å innføre skatteplikt for formue knyttet til nevnte virksomheter i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen.

Bakgrunn  

Det er forventet økt aktivitet i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel i tiden fremover, blant annet i tilknytning til utvinning av mineralforekomster, utnyttelse av fornybare energiressurser (havvind), karbonhåndtering og akvakultur. Den økte aktiviteten skyldes blant annet utviklingen av nye, teknologiske løsninger som gjør det mulig med fremvekst av nye næringer.

Dagens skatteregler er utformet slik at personer og selskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge allerede er skattepliktig for inntekter fra virksomheter som omfattes av forslaget i henhold til globalinntektsprinsippet (som innebærer skatteplikt i Norge uansett hvor i verden inntekten er opptjent). For utenlandske selskaper og personer kreves det særskilt hjemmel for å kunne skattlegge inntekter fra virksomhet og arbeid som skjer utenfor riket, dvs. utenfor norsk territorialgrense til havs. Virksomhet og arbeid i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen er utenfor norsk territorialgrense til havs, og har på denne bakgrunn vært unntatt skatteplikt for utenlandske selskaper og personer. Unntatt er petroleumsvirksomhet som har hatt særskilt hjemmel for skattlegging av utenlandske selskaper og personer.  

Med virkning fra inntektsåret 2024 ble det også innført skatteplikt for utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Det ble samtidig varslet at det, på sikt, ville bli innført skatteplikt også for utenlandske arbeidstakeres inntekt fra disse aktivitetene og dette er nå inntatt i forslaget som er sendt på høring.

Finansdepartementet trekker frem at man med høringsforslaget ønsker å sikre at fellesskapet får sin rettmessige andel av verdier som skapes fra utenlandske selskapers utnyttelse av våre felles naturressurser. Det blir også fremhevet at forslaget legger til rette for likebehandling av norske og utenlandske selskap og arbeidstakere.

Hva innebærer forslaget?

Finansdepartementet foreslår nå å innføre begrenset skatteplikt til Norge for utenlandske personer og selskaper som har inntekt av akvakultur (havbruk), og dertil tilknyttet virksomhet og arbeid, i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. Forslaget innebærer at undersøkelser og produksjon av alle akvatiske organismer i utgangspunktet vil være omfattet av den foreslåtte skatteplikten, selv om det foreløpig bare er akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret som regelverket legger til rette for i dag. Forslaget omfatter utenlandske oppdrettsselskaper med tillatelse til å drive akvakultur, men det er ikke et krav om at de utenlandske selskapene innehar tillatelsene selv – også virksomhet i tilknytning til undersøkelse og produksjon av akvakultur omfattes av skatteplikten. Videre omfatter forslaget også ulike former for tjenesteyting og hjelpevirksomhet med tilknytning til akvakultur i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.

Som varslet ved innføringen av begrenset skatteplikt for utenlandske selskapers inntekt av mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering, foreslår Finansdepartementet at det – som nevnt – nå skal innføres skatteplikt for utenlandske personers arbeidsinntekter i tilknytning til slik virksomhetsutøvelse.

Videre foreslås det at formue knyttet til næringsvirksomhet utført av personlig næringsdrivende i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, som er skattepliktig etter de nye/foreslåtte beskatningshjemlene, ilegges formuesskatt til Norge på samme måte som for andre begrensede skattepliktige. Dette vil gi likebehandling med formuesskatteplikten for formuesobjekter knyttet til utvinning av petroleum mv. på norsk kontinentalsokkel. Skatteplikten vil ikke få betydning for virksomhet som drives gjennom aksjeselskaper mv., ettersom de ikke betaler formuesskatt.

For utenlandske selskap og personer som omfattes av forslagene, er det skattelovens regler om skatt på alminnelig inntekt (22 prosent) som foreslås å skulle gjelde.

Adgangen til å skattlegge utlendingers virksomhet og arbeid kan begrenses i skatteavtaler med utenlandske selskapers og personers hjemstat.

Høringsforslagene er foreslått å skulle ha virkning fra og med inntektsåret 2025. Fristen for å komme med høringsinnspill er satt til 17. juni 2024.

Konsekvenser av forslaget

Finansdepartementet har selv presisert at det forventes liten aktivitet i de aktuelle næringene i løpet av de nærmeste årene, og antar dermed at forslagene vil få begrensede administrative konsekvenser og ha svært begrenset provenymessig betydning på kort sikt. Det vises til at aktiviteten i de aktuelle næringene er begrenset, samtidig som det antas å ville ta flere år før eventuell virksomhet vil bli lønnsomt. Provenyet vil kunne øke over tid, avhengig av omfanget og lønnsomheten i aktivitetene. Departementet vil med dette være litt forut, og dermed slippe å fremme et tilsvarende forslag når fremveksten av de aktuelle næringene eventuelt har opparbeidet seg inntekter av betydning.  

Avslutningsvis vil vi for ordens skyld bemerke at høringsforslaget ikke inneholder forslag om å innføre grunnrenteskatt for noen av de aktuelle næringene, og det gis heller ingen indikasjoner på hvorvidt dette vil bli aktuelt i fremtiden.

Høringsforslaget kan leses her.