Sluttrapport fra evaluering av fagskolemeldingen 

Publisert 21. mars 2023

Sluttrapport fra evalueringen foreligger nå. Rapporten viser at fagskolesektoren har vært gjennom en positiv utvikling de senere årene, og at utviklingen i stor grad kan tilskrives tiltak i fagskolemeldingen, samt den oppmerksomhet rundt sektoren som blant annet fagskolemeldingen har bidratt til. Blant annet har kunnskapsgrunnlaget for sektoren blitt styrket, flere enn før tar høyere yrkesfaglig utdanning, det har vært en positiv utvikling på flere områder som er viktig for å sikre økt kvalitet i utdanningene, og det har vært en positiv utvikling når det gjelder synlighet og attraktivitet. 

Oppmerksomheten som de senere årene har vært rettet mot høyere yrkesfaglig utdanning, blant annet i forbindelse med Utdanningsløftet, anses i seg selv som en viktig drivkraft for den positive utviklingen. Samtidig er det fremdeles behov for å arbeide videre for å realisere de ønskede effektene av tiltakene i fagskolemeldingen, og for å nå målene og ambisjonene som ble fremmet gjennom fagskolemeldingen. I sluttrapporten fra evalueringen pekes det blant annet på følgende:

• Det er behov for videre tiltak for å sikre tydelig organisering og styring i sektoren. Blant annet viser evalueringen flere dilemmaer og utfordringer knyttet til fylkeskommunenes ulike roller – som skoleeier på den ene siden, og som regional aktør og forvalter av tilskuddsmidler på den andre siden. Det er også knyttet utfordringer til NOKUTs rolle, og da spesielt saksbehandlingstiden i forbindelse med behandling av akkrediteringssøknader.

• En vesentlig hindring for utviklingen og for videre måloppnåelse, er manglende forutsigbarhet med hensyn til vekst og finansiering. Som omtalt i andre delrapport i evalueringen, handler dette i stor grad om en opplevelse fra sektoren om underfinansiering, i tillegg til at det er betydelig frustrasjon fra fagskolenes side med tanke på at uttalte mål om 1000 nye studieplasser per år så langt ikke har blitt realisert.

• Det er behov for økt forutsigbarhet også når det gjelder utviklingsarbeid i sektoren, endringer i utdanningstilbudene og vekst. Dette handler blant annet om å kunne planlegge opprettelse av nye studieplasser i et litt lengre perspektiv enn man har hatt mulighet til så langt, og å redusere avhengigheten av kortsiktige prosjektmidler. Bruken av prosjektmidler trekkes i rapporten frem som et betydelig dilemma, med henvisning til at prosjektfinansieringen kan bidra til å undergrave og hindre satsingen på solide fagmiljø.

• Sluttrapporten fra evalueringen trekker også frem at fagskolesektoren fremdeles er en svært sammensatt sektor, og at dette i seg selv av en del aktører oppfattes som en hindring for måloppnåelse. Blant annet er det stor variasjon i fagskolenes størrelse, organisering og utdanningstilbud. I rapporten blir det derfor stilt spørsmål ved om det er mulig å løfte en hel sektor og nå ambisiøse målsetninger blant annet knyttet til kvalitet, profesjonalitet, attraktivitet mv. når det er så store interne variasjoner. Det kan være hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av hva fagskolesektoren skal være, og hvilke typer institusjoner det er naturlig at inngår i sektoren, i lys av ambisjonene og målsetningene som fremmes i og for sektoren.