Ny veileder om frysbestemmelsene i norske sanksjonsforskrifter

Publisert: 3. august 2023

Hvem er frysveilederen relevant for?

Enhver fysisk eller juridisk person i Norge, eller som på annen måte er underlagt norsk jurisdiksjon, har selvstendig plikt til å etterleve det norske sanksjonsregelverket. Frysveilederens innhold om påbud om frys av midler er likevel særlig relevant for finansforetak og andre foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Andre foretak med internasjonal virksomhet eller foretak som på andre måter kan komme i kontakt med listeførte personer og enheter, bør også sette seg inn i frysveilederens informasjon hva gjelder frysbestemmelsene, og da særlig reglene som gjelder forbud mot å stille penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte. Foretak bør ha rutiner for å sikre at gjeldende sanksjonsforskrifter følges, og selv om frysveilederen ikke er uttømmende, kan den benyttes som et hjelpemiddel for å etablere slike rutiner. Det er viktig å være oppmerksom på at andre typer sanksjoner, for eksempel forbud mot finansiering eller import- og eksportrestriksjoner, ikke omfattes av frysveilederen.

Sentrale endringer og presiseringer i den oppdaterte frysveilederen

Veilederen består av to deler hvor del I gir en introduksjon til regelverket og inneholder generell informasjon om frysbestemmelsene og praktisk veiledning med eksempler, mens del II består av ofte stilte spørsmål vedrørende frysebestemmelsene. Del II kan forventes å bli oppdatert fortløpende fremover. I tillegg er det vedlagt et skjema som inneholder definisjoner og fryseterminologi, og et skjema for rapportering av frysing av midler.

Den oppdaterte frysveilederen inneholder viktige presiseringer og praktiske eksempler til et regelverk som kan oppfattes som komplekst og til dels utfordrende å forholde seg til. Vi oppsummerer noen av de mest sentrale endringene i den oppdaterte frysveilederen:

• Det er inntatt konkrete eksempler på håndtering av falske positive treff på sanksjonslistene, og det er også presisert at det ikke er noen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge, men at det finnes tilfeller hvor en person eller gruppe er listeført av EU, men som ikke er sanksjonert av Norge.
  
  
•  Det er inntatt konkrete eksempler på hvordan man kan etterleve påbud om å fryse midler og forbud mot å stille midler til rådighet for banker, andre finansforetak som håndterer penger, forsikringsforetak, eiendomsmeglere, regnskapsførere, revisorer, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond og tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta.
  
  
• Veilederen inneholder enkelte presiseringer for hvordan eierskap og kontroll skal vurderes. Ved vurdering av eierskap er det avgjørende hvorvidt det foreligger en eierandel på 50 prosent eller mer, og kontrollkriteriet kan være oppfylt dersom en eller flere listeførte rent faktisk utøver kontroll over en juridisk person eller enhet. Det presiseres at vurdering av eierskap må foretas samlet for alle listeførte som eier en juridisk person. Eksempelvis vil en enhet som er eid med 20 prosent av eier X som er listeført, og 35 prosent av eier Y som også er listeført, anses å være kontrollert av begge de listeførte eierne selv om de hver for seg eier mindre enn 50 prosent. Når det gjelder vurdering av hvorvidt kontroll utøves, presiseres det at listeførte personer og enheter kan ha en så fremtredende rolle over en enhet, at de faktisk disponerer midlene til enheten (for eksempel kunden eller motparten).
  
  
• Det er inntatt et nytt avsnitt som gir veiledning til situasjoner som involverer betaling av skatter og avgifter til offentlige myndigheter som er kontrollert av listeførte. Det blir presisert at dersom man står overfor en situasjon hvor man skal betale skatter eller avgifter til offentlige myndigheter i utlandet, er det relevant å gjennomføre en konkret vurdering av hvorvidt den offentlige myndigheten kan være kontrollert av en listeført person for eksempel ved at en listeført person innehar offentlig lederverv i en myndighet i utlandet. Slike situasjoner er viktig å være oppmerksom på ettersom sanksjoner er målrettede og rettes mot personer i større grad enn et spesifikt myndighetsorgan som en eventuelt listeført person representerer.
  
  
• Det er inntatt et nytt avsnitt som omhandler informasjon om humanitære unntak hvor det blant annet presiseres at finansinstitusjoner oppfordres til å legge til rette for at humanitære aktører kan gjennomføre transaksjoner som er omfattet av humanitære unntak i sanksjonsregelverket, og at norske humanitære aktører forventes å ha på plass gode interne rutiner som skal bidra til å redusere risikoen for at penger eller formuesgoder kommer til rådighet for listeførte personer og enheter.
  
  
• Veilederen presiserer at de-risking ikke er tillatt, og at det forventes at norske foretak gjør en innsats for å vurdere handlingsrommet for at transaksjoner lovlig kan gjennomføres.
  
  
• Det er presisert at enhver form for teknisk, fysisk eller intellektuelt arbeid eller tjeneste av noe slag vurderes som å stille et formuesgode indirekte til gode for en listeført dersom arbeidet eller tjenesten vil sette den listeførte i stand til å skaffe midler, varer eller tjenester. Det samme gjelder for arbeid eller tjenester til foretak som eies eller kontrolleres av en listeført.
  
  
• Veilederen er oppdatert med informasjon om forventinger til «due diligence»/aktsomhetskontroller som skal gjennomføres for å unngå brudd på frysbestemmelsene og som vil være sentrale ved vurdering av om det foreligger straffbare overtredelser ved brudd. Det presiseres blant annet at det kreves at man som minimum har utøvd «behørig aktsomhet». Oppfyllelse av denne plikten vil bero på en alminnelig aktsomhetsvurdering av om det foreligger et avvik fra forsvarlig handlemåte. Dette må vurderes konkret ut fra den enkelte virksomhet ettersom aktsomhetskravet ikke er nærmere spesifisert i regelverket. Aktsomhetskontroller og omfanget av disse hva gjelder kunder, leverandører, motparter eller andre forretningspartnere, skal tilpasses virksomhetens konkrete risikoeksponering. Foretak må derfor identifisere den konkrete risikoeksponeringen, og innføre retningslinjer for etterlevelse av sanksjonsregelverket. Veilederen legger vekt på at interne retningslinjer skal gjenspeile forretningsmodell, geografiske virksomhetsområde, eventuelle særtrekk ved virksomheten, og den konkrete risikoeksponering man blir utsatt for med hensyn til kunder, ansatte og virksomheten for øvrig. Videre er det presisert at virksomheter må kunne stanse, forebygge og begrense risikoen for brudd på sanksjonsregelverket og frysbestemmelsene. Veilederen inneholder også en liste over eksempler på tiltak og kontrollspørsmål som kan være en del av aktsomhetskontrollen som alltid må tilpasses den enkelte virksomhet.
  
  
• Videre presiseres det i veilederen at foretak som ikke plikter å ha elektroniske overvåkningssystemer i henhold til hvitvaskingsregelverket likevel bør vurdere om antall kunder og antall transaksjoner tilsier at elektroniske screeningsverktøy bør benyttes, og at foretak som bruker elektronisk overvåkning og screening, ikke utelukkende kan basere seg på treff i disse. Situasjoner hvor det er indikasjoner på at en listeført person er kunde eller på annen måte deltar i en transaksjon som ikke fanges opp av systemet, må fanges opp ved manuelle kontroller. Det presiseres også at foretak som er forpliktet til å ha elektronisk overvåkning som omfatter sanksjonsscreening etter hvitvaskingsforskriften, må minimum screene kundebasen hver gang listene blir oppdatert og ved etablering av kundeforholdet, mens foretak som ikke er omfattet av kravet om elektronisk transaksjonsovervåkning må ha en risikobasert tilnærming til når kundene sjekkes mot sanksjonslistene.
  
  
• Informasjon om rapporteringsforpliktelser er utdypet, hvor det blant annet presiseres at rapporteringsplikten ikke bare omfatter ny informasjon. Dersom for eksempel et eiendomsmeglingsforetak forut for en listeføring har formidlet en eiendom til en person, og senere blir kjent med at personen er oppført på en sanksjonsliste, vil foretaket være forpliktet til å rapportere slik informasjon til Utenriksdepartementet. Det er også presisert at det i utgangspunktet ikke forventes at foretak gjør historiske søk for å avdekke om de er i besittelse av slik informasjon, men dette må undersøkes nærmere dersom det foreligger konkrete forhold som tilsier at foretaket kan være i besittelse av slik informasjon.

Kilde:

Finansielle sanksjoner: Veiledning om frysbestemmelsene - regjeringen.no