Regjeringen vil styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter

Artikkel

Regjeringen vil styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter

Deloitte Advokatfirma

Digitale betalingsløsninger florerer i markedet og «minibanken» ser ut til å lide samme skjebne som telefonkiosken. Den teknologiske utviklingen markerer at kontantenes tid som det sentrale betalingsmiddelet er forbi. «Card only» er ikke lenger et uvanlig syn i bybildet, mens myndighetene samtidig tviholder på tikroner og sedler. Kan man nekte å akseptere kontanter?

De gjeldende reglene i finansavtaleloven er uklare når det gjelder i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter. Selv om loven tilsynelatende gir forbrukere en nokså omfattende rett til kontantoppgjør, kan uklarheten i dagens regelverk i praksis resultere i at retten uthules.

 

I september 2022 sendte regjeringen et forslag om endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør på høring. Formålet med endringsforslaget er å tydeliggjøre regelverket og styrke forbrukernes rett til å betale med kontanter. I høringsnotatet trekker regjeringen særlig frem hensynet til forbrukere som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å bruke andre betalingsmidler enn kontanter. Typisk vil dette gjelde eldre og barn, personer med nedsatt funksjonsevne og turister på reise i Norge. Regjeringen viser videre til behovet for en beredskapsløsning i tilfelle av svikt i betalingsformidlingssystemer. Dersom kontanter generelt ikke benyttes, vil viktige samfunnsfunksjoner settes ut av spill i slike tilfeller.

 

På denne bakgrunn foreslår regjeringen blant annet at forbrukere gis en særrett til å betale med kontanter i gitte tilfeller. I utkastet til den nye bestemmelsen fremgår at forbrukere skal ha rett til å betale med kontanter i alle betjente faste forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester. Det vil gjelde salg i fysiske butikker, kiosker, restauranter, hoteller, frisørsalonger og andre lokaler der tjenester tilbys. Derimot vil for eksempel selvbetjente utsalgssteder eller netthandel ikke omfattes. En del viktige tjenester som normalt ikke selges i salgslokaler vil også falle utenfor, slik som strøm og husleie. Retten til kontantoppgjør er altså gitt et relativt snevert anvendelsesområde som reflekterer regjeringens syn om at forventningen om å kunne betale med kontanter er sterkest når en vare eller tjeneste selges i et fysisk salgslokale.

 

Dersom endringen vedtas i tråd med regjeringens forslag, vil det samtidig innebære at en forbruker ikke lenger kan kreve å betale kontant «på forretningsstedet» når varer og tjenester selges utenfor faste lokaler. En slik presisering vil kunne være en fordel for mange næringsdrivende idet man ikke vil være pålagt å tilrettelegge for kontanthåndtering i slike tilfeller, typisk ved salg på messer, festivaler og andre arrangementer. Når det gjelder salg fra fysiske lokaler, vil lovforslaget gi lite utslag i praksis utover at det tydeliggjøres i hvilke betalingssituasjoner forbrukeren har rett til å betale med kontanter. Etter vårt syn vil klargjøringen være et viktig bidrag til å sikre kontanters anvendelighet for forbrukere. Samtidig vil den nye lovbestemmelsen by på nye tvilstilfeller – for eksempel knyttet til hva som regnes som et «betjent» og «fast» forretningslokale.

 

Høringsfristen for lovforslaget var 19. desember 2022, og forslaget er per dags dato fremdeles under behandling i departementet. Uavhengig av hva Stortinget måtte beslutte, er det lite som tyder på at diskusjonen rundt kontant betaling legges død, og det blir interessant å se hvordan næringsdrivende vil innrette seg og hvorvidt loven vil bli utfordret.

 

Kilde: Høring - styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør

 

Var denne siden nyttig?