EFTA-domstolen: Norge kan ha innleierestriksjoner — dersom de er godt begrunnet

Av: Bjørn Ofstad, Liv Mindre, Anders Plassen og Arvid Lim

Publisert: 21. november 2024

I april 2023 strammet regjeringen inn reglene for innleid arbeidskraft. Det innebar blant annet et forbud mot innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer til midlertidig arbeid, samt et totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak for i bygningsarbeid i Oslo-området. Nå har Efta-domstolen tatt stilling til om forbudene er i tråd med EØS-avtalen i et erstatningssøksmål. Avgjørelsen slår fast at Norge kan ha restriksjoner, men de må være godt begrunnet. Oslo tingrett skal nå avgjøre om innleieforbudet er i strid med EØS-avtalen.

Sakens kjerne

12 bemannings- og rekrutteringsselskaper har gått til sak mot staten med et erstatningskrav på over 40 millioner kroner med begrunnelse om at restriksjonene er i strid med EØS-avtalen. De hevder at deres mulighet til å leie ut arbeidskraft har blitt begrenset av innleiereglene og har påført dem økonomisk tap. Problemstillingen i saken er om Norges restriksjoner hindrer den frie bevegelsen av personer og tjenester (EØS-avtalen artikkel 28 og 36), og/eller hindrer etablering av vikarbyråer i Norge (artikkel 31). I den forbindelse ba Oslo tingrett en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen.

Nå har Efta-domstolen kommet med sin uttalelse. Efta-domstolen anerkjenner at Norge kan innføre restriksjoner på bruken av innleie, forutsatt at det foreligger legitime og saklige grunner for dette, og skriver blant annet:

«En restriksjon kan rettferdiggjøres av tvingende allmenne hensyn, særlig knyttet til vern av innleide arbeidstakere, krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk» (artikkel 31)

Efta-domstolen tok ikke stilling til om slike grunner foreligger i Norge, men sendte saken tilbake til Oslo tingrett for behandling. Det er nå opp til tingretten å behandle saken og ta stilling til om innleieforbudet er begrunnet i allmenne hensyn og utgjør en forholdsmessig restriksjon i tjenester, fri bevegelighet av arbeidskraft og den frie etableringsretten.

Hva skjer videre?

Dersom Oslo tingrett kommer til at Norge har brutt EØS-avtalen, er det sannsynlig at dommen vil bli anket. Det kan derfor ta tid før det foreligger et svar i saken. Dersom endelig, rettskraftig dom kommer til at Norge har brutt EØS-avtalen, er det muligheter for at innleieforbudene må oppheves, og at staten må betale erstatning til byråer som har blitt rammet av forbudene. Kommer derimot domstolene til at Norge ikke har brutt EØS-avtalen, er det grunn til å tro at innleieforbudet vil stå seg.

ESA (Eftas overvåkingsorgan som fører tilsyn med EØS-avtalen) har åpnet tilsyn mot Norge om innleierestriksjonene, forut for saken i Oslo tingrett. De har foreløpig konkludert med at innleieforbudet bryter med EØS-avtalen, men har lagt saken på is i påvente av avgjørelsen fra Efta-domstolen. ESA har ment at innleieforbudet verken kan begrunnes i allmenne hensyn eller er forholdsmessig. ESA har uttalt at de nå skal studere uttalelsen fra Efta-domstolen og vurdere hva de ønsker å gjøre med saken mot Norge.

Deloitte Advokatfirma erfarer

Vi erfarer at innleieproblematikken stadig er i utvikling, særlig knyttet til internasjonale arbeidstakere fra EU- og EØS- land. Forbudene innebærer at arbeidsgivere må finne nye løsninger for å dekke midlertidige arbeidsbehov, noe som kan føre til redusert fleksibilitet i arbeidsstyrken. I tillegg ser vi at mange bemanningsforetak opplever redusert etterspørsel etter sine tjenester, noe som igjen begrenser tilgangen på internasjonal arbeidskraft i Norge.

Vår erfaring er at flere entreprenører fortsatt har bemanningsutfordringer på byggeprosjekter i Oslo, slik som i de største sykehusprosjektene. Enn så lenge må berørte entreprenører forholde seg til forbudet, og det er opp til Oslo tingrett å avgjøre den konkrete saken.

Dommen kan leses her.