Plattformdirektivet – Styrkede rettigheter for plattformarbeidere

Artikkel

Plattformdirektivet – Styrkede rettigheter for plattformarbeidere

Deloitte Advokatfirma

Med plattformarbeid menes ethvert arbeid som er organisert gjennom en digital arbeidsplattform, eksempelvis Bolt eller Uber. Plattformarbeid har blitt en utbredt arbeidsform med over 28 millioner plattformarbeidere i Europa. Nå skal plattformarbeideres rettigheter styrkes ved hjelp av et nytt EU-direktiv.

Publisert: 29. august 2023

 

EU har siden slutten av 2021 jobbet med det såkalte plattformdirektivet, som har til formål å sikre at plattformarbeidere får tilgang til like rettigheter og sosialt sikkerhetsnett som andre «tradisjonelle» arbeidstakere.

  • Med plattformarbeid menes ethvert arbeid som er organisert gjennom en digital arbeidsplattform, som utføres i EU/EØS av en person på grunnlag av et kontraktsforhold mellom den digitale arbeidsplattformen og den enkelte personen. Dette gjelder uavhengig om det foreligger et kontraktsforhold mellom den enkelte personen og tjenestemottakeren (personen som kjøper tjenesten fra plattformen). Uber og Bolt er eksempler på denne typen plattformer.
  • En "person som utfører plattformarbeid" er enhver person som utfører plattformarbeid, uavhengig av den kontraktsmessige betegnelsen på forholdet mellom den enkelte person og den digitale arbeidsplattformen. Dette innebærer at både arbeidstakere og selvstendig oppdragstakere er omfattet av denne definisjonen.
     

Innhold

Direktivet inneholder 12 kapitler og 24 bestemmelser som fastsetter minimumskrav for alle plattformarbeidere som er arbeidstakere etter direktivet og styrker samlet sett plattformarbeideres posisjon på flere områder:

  • Fastlegging av arbeidstakerstatus
    For å unngå at plattformarbeidere uriktig klassifiseres som selvstendige næringsdrivende, pålegges medlemslandene å sikre at det er tilstrekkelige prosedyrer for å fastsette korrekt ansettelsesstatus. Det er de reelle forholdene som er avgjørende og ikke om man for eksempel har inngått en arbeidsavtale eller ikke.

  • Lovfestet presumsjonsregel
    Presumsjonsregelen går ut på at plattformarbeidere som hovedregel skal anses som arbeidstaker og ikke selvstendig næringsdrivende. Presumsjonen kan bestrides av plattformen, som da har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at arbeideren reelt sett er selvstendig næringsdrivende. I Norge ble det i mars 2023 inntatt en presumsjonsregel om arbeidstakerstatus i arbeidsmiljøloven, som gjelder fra januar 2024.

  • Algoritmestyring
    Digitale arbeidsplattsformer benytter typisk automatiserte overvåkings- og beslutningssystemer drevet av algoritmer for å organisere og administrere plattformarbeid, herunder å tildele oppgaver og gi instruksjoner til arbeidere. Direktivet har derfor en rekke bestemmelser om algoritmestyring. Blant annet pålegger direktivet plattformene å gi arbeidstakerne informasjon om automatiserte overvåkingssystemer og beslutningssystemer som «på vesentlig måte påvirker» arbeidsforholdene. Dette vil for eksempel gjelde arbeidstid og lønnsfastsettelse, og å regelmessig overvåke og evaluere virkningen av individuelle beslutninger tatt eller støttet av automatiserte overvåkings- og beslutningssystemer som har betydning for arbeidsforholdene. I tillegg skal ikke digitale arbeidsplattformer innhente eller behandle personopplysninger om plattformarbeidere som ikke har sammenheng med eller er strengt nødvendig for å oppfylle arbeidskontrakten.

  • Sikre åpenhet
    Direktivet pålegger også plattformene å rapportere arbeid utført av plattformarbeidere til kompetente offentlige myndigheter, samt å tilgjengeliggjøre og jevnlig oppdatere informasjon om arbeidstakernes vilkår og betingelser til offentlige myndigheter og arbeidstakerrepresentanter.
     

Hva er veien videre?

Det foregår nå trilogsforhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen i EU, noe som betyr at disse tre organene gjennomfører uformelle møter og forhandlinger om det endelige innholdet i direktivet. Direktivet er EØS-relevant og direktivforslaget er derfor til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er også lagt frem for partene i arbeidslivet, berørte departementer og underliggende etater. Vi følger med på utviklingen, og direktivets påvirkning på norsk rett.

Deloitte Advokatfirma har utstrakt kompetanse om arbeidsrettslige forhold og bruk av teknologi i arbeidslivet, eksempelvis AI. Ta gjerne kontakt hvis du har behov for bistand.

Kilde: Plattformdirektivet - regjeringen.no
Les direktivforslaget I sin helhet her: Explanatory memorandum (europa.eu)

Var denne siden nyttig?