Styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige for manglende etterlevelse av åpenhetsloven 

Publisert: 23. januar 2024

Hovedforpliktelsen til ethvert styremedlem er å sørge for forsvarlig forvaltning og tilsyn av virksomheten. I dette ligger det en forpliktelse om å sørge for at virksomheten opererer i tråd med åpenhetsloven. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem. Styremedlemmer som ikke sørger for at lovens forpliktelser overholdes kan risikere erstatningsansvar. 

Styrets forpliktelser etter åpenhetsloven

Åpenhetsloven bygger på en forutsetning om at styret involveres i arbeidet for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten og i virksomhetens verdikjede. Styret har for det første signeringsplikt på rapporten som skal offentliggjøres årlig med informasjon om aktsomhetsvurderingene som skal foretas i henhold til OECD sine retningslinjer. Her oppstilles det en forpliktelse for styret til å sette seg inn i innholdet i rapporten, og i forarbeidene står det at det er styret som er nærmest til å «redegjøre for aktsomhetsvurderinger». For det andre legger loven opp til at arbeidet med åpenhetsloven skal forankres i virksomhetens retningslinjer. Disse retningslinjene bør forankres på virksomhetens øverste nivå. Loven krever også at informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser formidles ved etterspørsel, og slike forespørsler kan bare avslås på bakgrunn av et av lovens oppstilte unntak. Den konkrete behandlingen av slike forespørsler fordrer sjelden involvering fra styret. Men dersom Forbrukertilsynet vurderer at plikten ikke i tilstrekkelig grad er overholdt kan dette medføre sanksjoner. 

Lovens oppsett medfører at diskusjoner om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold må flyttes inn i styrerommet, samt være en kontinuerlig del av styrets arbeid. Styret må være oppmerksom på hva som er risikoforhold i virksomheten og dens verdikjede, og iverksette tiltak for å forebygge og forhindre negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold. Kontinuerlig arbeid er nødvendig å sørge for ansvarsfrihet for styremedlemmene.  

Kan styret bli erstatningsansvarlig?

Åpenhetsloven har ingen erstatningsbestemmelser ved brudd slik for eksempel arbeidsmiljøloven har. Styret risikerer likevel erstatningsansvar. 

Forbrukertilsynet kan pålegge virksomheter som ikke opererer i tråd med åpenhetsloven betydelige sanksjoner. I forskrift fremkommer det at det kan ilegges overtredelsesgebyr på «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner». Dette er i første omgang en sanksjon som pålegges selskapet, men dersom overtredelsen skyldes uaktsomhet hos styret kan ansvaret for slike gebyrer overføres personlig til styremedlemmene. 

Aksjelovgivningen har bestemmelser om at styremedlemmer kan bli ansvarlige for å erstatte skade som de uaktsomt har voldt selskapet, aksjeeiere eller andre. Dersom styret ikke sørger for at det rapporteres på aktsomhetsvurderingene slik loven tilsier, kan sanksjoner kreves erstattet dersom det foreligger uaktsomhet. Det er også verdt å merke seg at i særlige tilfeller kan styremedlemmer som har medvirket til at virksomheten ikke har overholdt sine forpliktelser etter loven også kan få sanksjoner direkte fra Forbrukertilsynet. 

I tillegg til å bli ansvarlig for sanksjoner fra Forbrukertilsynet, kan det stilles spørsmål ved om styret også kan bli erstatningsansvarlig for andre typer tap virksomheten lider i forbindelse med manglende etterlevelse av åpenhetsloven. Vi ser at aktivistiske søksmål er en internasjonal trend og det kan ikke utelukkes at også norske styremedlemmer kan bli møtt med slike søksmål. 

Slik sikrer styret seg mot erstatningskrav

For det første må styret inneha den nødvendige kompetansen. Det ligger en klar forventning om at styret setter seg inn i åpenhetsloven, samt kjenner til og følger UNGP (Guiding Principles on Business and Human Rights) og OECDs retningslinjer for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger som loven er basert på. Videre må styret sørge for at virksomheten etablerer gode rutiner for gjennomføring og evaluering av arbeidet i tråd med loven. Gjennom kunnskap, involvering og kontinuerlig oppfølging vil styremedlemmer være sikret mot mulige erstatningskrav.