Artikkel

Det viktigste du trenger å vite om de nye endringene i varemerkeloven

Deloitte Advokatfirma

Den 1. mars i år trådte de nye endringene i varemerkeloven i kraft. Endringene har vært forventet i lang tid etter EUs varemerkedirektiv fra 2015, og inneholder etterlengtede oppdateringer av regelverket.

Publisert: 20. mars 2023

Endringene har sin bakgrunn i en stadig raskere teknologisk utvikling og endringer i samfunnet som stiller krav til en teknologinøytral lov som holder følge med utviklingen. Disse endringene kan ha stor betydning for hvordan bedrifter bruker og beskytter sine varemerker. Vi gir deg her en oppsummering av det viktigste du trenger å vite om de nye endringene i varemerkeloven.

Rettergangsprosessen er forenklet ved at manglende bruk kan benyttes som et forsvar dersom det reises innsigelse eller registreringen blir angrepet som ugyldig på grunn av en eldre registrering. Før måtte slike innsigelser reises separat. De nye bestemmelsene § 29a og § 35a gir nå den som får rettet innsigelse mot sin søknad eller ugyldighetssøksmål mot sin registrering rett til å kreve fremlagt dokumentasjon på bruk fra innehaveren av det eldre merket. Dersom det ikke kan dokumenteres slik bruk, skal innsigelsen eller ugyldighetssøksmålet ikke tas til følge. Det er derimot fremdeles ikke noen automatikk i at dersom det fremkommer at den eldre rett ikke oppfyller kravene til bruk, så skal registreringen slettes. Likevel vil den eldre registreringen i ettertid kunne være særlig utsatt for sletting ved dom eller administrativ overprøving som følge av denne manglende bruken. Bestemmelsene gjør det derfor enklere å forsvare seg, samtidig som risikoen ved innsigelse og krav om ugyldighet vil øke. Endringen vil dermed trolig gjøre det mindre attraktivt å ha varemerker som ikke er i bruk kun for å forsøke å hindre nye registreringer.

Endringene i varemerkeloven innebærer også at det stilles nye krav til hva som kan registreres som varemerke. Tidligere har det nemlig vært et krav om at et merke må kunne gjengis grafisk for å kunne registreres som varemerke. Nå endres dette til at tegnet må kunne gjengis i varemerkeregisteret på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis. Dermed blir det lettere å få registrert mer utradisjonelle merker som ikke består av en grafisk logo og/eller tekst, for eksempel en filmsekvens, lyder som ikke kan gjengis med noter, luktmerker med mer. Loven blir slik mer teknologinøytral, og vil antageligvis være bedre egnet til å ta høyde for den fremtidige utviklingen av hva et varemerke kan være.

Det kan også nevnes at endringene innebærer en ny praksis for fargevalg ved registrering av varemerke. Tidligere har den norske praksisen vært at merker registrert i svart/hvitt anses for å ha vern i alle farger. Nå endres denne praksisen, slik at merker kun får vern for den fargekombinasjonen som merket registreres med. Varemerkeloven vil med dette nå følge en allerede etablert praksis i EU.

En annen endring er en ny adgang til å pantsette registrerte varemerke. Det har i lengre tid vært anledning til å pantsette patenter, og nå gjelder dette også for varemerker. Det vil også kunne tas utlegg og arrest i registrerte varemerker. Varemerker kan representere store verdier for innehaveren, og de nye bestemmelsene vil kunne innebære at innehavere av varemerker i større grad vil kunne utnytte disse verdiene.

Man har nå fått sterkere vern mot illojal registrering av varemerke. Utgangspunktet i varemerkeretten er at den som først registrerer et varemerke, vinner retten til dette. For visse situasjoner som har vært nærmere spesifisert i loven, kunne imidlertid en registrering anses som ugyldig fordi registreringen var illojal overfor andre næringsdrivende. Nå utvides vernet mot illojale varemerkeregistreringer ved at det inntas en generell regel om at varemerker ikke kan registres dersom innsender av en varemerkesøker har vært i ond tro. Det innføres også en spesialregel for agentforhold, der en agent ikke kan søke om enerett til varemerket i eget navn uten at merkehaver samtykker.

Retten til å bruke eget foretaksnavn på varemerke i tråd med god forretningsskikk bortfaller. Tidligere har næringsdrivende kunne bruke eget forretningsnavn på egne varer og tjenester med mer, selv om dette var i strid med en annens varemerkerett. Denne retten fjernes nå. Foretak som benytter sitt eget navn på eller ved markedsføringen av varer eller tjenester, har derfor nå en større oppfordring enn tidligere til å sørge for å sikre seg varemerkerettslig vern for sitt foretaksnavn.

Samlet innebærer disse endringene en justering av vernet av varemerker; loven er bedre tilpasset ny teknologi, det legges opp til en mer effektiv prosess rundt varemerkesaker og registreringer, og det tilrettelegges for at verdien til et varemerke kan benyttes på andre måter for innehaveren. Dersom du har spørsmål knyttet til disse endringene eller du har andre spørsmål knyttet til vern av varemerker, har vi i Deloitte Advokatfirma advokater med spisskompetanse som kan hjelpe deg med dine spørsmål.

Var denne siden nyttig?