Artikkel

Ny midlertidig lov for å forhindre unødvendige konkurser

Deloitte Advokatfirma

Stortinget vedtok 28. april 2020 en midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven legger opp til en bedre rettslig rekonstruksjonsprosess for selskaper med økonomiske problemer, ved å innføre flere virkemidler enn konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger. Prosessen kan også igangsettes på et tidligere tidspunkt.

Loven trådte i kraft 11. mai, og kommer som en følge av Covid-19-utbruddet. Formålet med loven er å hindre at ellers levedyktige bedrifter som nå opplever akutt svikt i inntektene, går konkurs uten å få en reell anledning til å forhandle om restrukturering. Mange av nyvinningene i loven stammer opprinnelig fra en utredning foretatt i 2016 med henblikk på å foreta endringer i dagens konkursregelverk, herunder reglene for gjeldsforhandling. Som en følge av at man har vurdert regelendringer i forkant av dagens akutte situasjon, antydes det derfor at reglene kan utvikles til permanente lovendringer. Det er også ventet å komme egne regler for små foretak, og loven inneholder derfor en forskriftshjemmel for dette.Covid-19-utbruddet. Formålet med loven er å 

I motsetning til i land med «Chapter 11»-institutt som gir selskaper konkursbeskyttelse i en tidsbegrenset forhandlingsfase, har konkurslovens lovregler om gjeldsforhandlinger blitt lite brukt i situasjoner hvor en bedrift har behov for rekonstruksjon av virksomheten. Årsaken til dette er både at reglene mangler flere viktige virkemidler som kan benyttes i forhandlingene med selskapets kreditorer og andre, men spesielt fordi gjeldsforhandlinger frem til i dag ikke kunne igangsettes før selskapet er ute av stand til å dekke forpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Da er det ofte for sent å redde selskapet. Konsekvensen er at norske selskaper som plutselig havner i økonomiske vanskeligheter i praksis har vært nødt til å forhandle utenrettslig og ofte på rent frivillig basis med sine kreditorer og aksjonærer.

Denne praksisen ønsker lovgiver å endre med den nye loven om rekonstruksjon. Hovedtrekkene i endringene er:

  • Rekonstruksjon kan igangsettes på et tidligere tidspunkt. Tidligere kunne ikke en skyldner søke om gjeldsforhandlinger – ledet av en gjeldsnemnd, og styrt og administrert av tingretten – før vedkommende «ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller». I den nye loven om rekonstruksjon endres dette til at selskapet «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Prosessen kan altså igangsettes på et tidspunkt hvor selskapet fremdeles har noe midler igjen, og på begjæring fra selskapet selv, eller fra selskapets kreditor(er). Gjeldsnemnden erstattes av en rekonstruktør (typisk en advokat) som leder prosessen og forhandlingene.
  • Det blir enklere å få vedtatt en rekonstruksjonsplan, og selskapet får mulighet til å ta opp lån med pantesikkerhet for å dekke kostnader under rekonstruksjonsperioden. En rekonstruksjonsplan vil kunne vedtas med tilslutning av halvparten av kreditorene, mot tidligere mer kompliserte flertallsregler for hhv. tvangsakkord og krav til tilslutning fra samtlige kreditorer ved frivillig gjeldsordning. Kravet om minimumsutdeling/-dividende bortfaller ved tvangsakkord. Det åpnes for å etablere sikkerhet for lån til drift av selskapet i rekonstruksjonsperioden, som kan sikres med pant med fortrinnsrett foran andre pantheftelser dersom øvrige panthavere ikke i vesentlig grad blir skadelidende og rekonstruktøren godkjenner.
  • Retten får flere verktøy, bl.a. avhendelse av virksomhet og gjeldskonvertering. Rekonstruksjonen kan munne ut i flere alternative løsninger enn under tidligere regelverk. Gjeldskonvertering (til aksjer) er en mulig løsning loven åpner for, noe som både krever at det fattes beslutninger om kapitalforhøyelse i alle nødvendige selskapsorgan, og forutsetter som hovedregel samtykke fra de kreditorene som omfattes. Ved tungtveiende hensyn kan retten beslutte at samtlige kreditorer skal omfattes.
  • Det gis hjemmel til å gjøre et midlertidig unntak fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav. I konkursregelverket har det offentlige frem til i dag hatt en fortrinnsrett til å få dekket skatte- og avgiftskrav før andre kreditorer. Den nye loven inneholder en forskriftshjemmel til å kunne fravike dette. En slik forskrift trådte i kraft 11. mai 2020 og oppheves 1. januar 2022. Vi antar at dette også vil kunne åpne for at også offentlige kreditorer kan bli del av en rekonstruksjon, og at gjeld til det offentlige også kan tas med i løsningen som presenteres.

I forbindelse med en rekonstruksjon er det også viktig at selskapet – på samme måte som selskaper som i dag gjennomfører frivillige og utenrettslige rekonstruksjoner og omstruktureringer – er oppmerksom på at det vil komme en hverdag etter gjennomført rekonstruksjon. I den forbindelse bør selskapet ved vurderingen av mulige løsninger i forbindelse med en rekonstruksjon, også planlegge for de konsekvenser rekonstruksjonen vil ha for den videre driften. Dette knytter seg både til ytterligere låneopptak og restrukturering av selskapets gjeld, men også til konsekvensene ved endret aksjonærstruktur og utvanning av eksisterende aksjonærer som vil følge av gjeldskonvertering, blant annet ved at maktbalansen i selskapet vil kunne endres.

Var denne siden nyttig?