Artikkel
Hva er aktsomhetsdirektivet (CSDDD)?
Alt du trenger å vite
Har du hørt om EUs versjon av åpenhetsloven «aktsomhetsdirektivet»? Lurer du på hva Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) egentlig innebærer og hvordan det påvirker din virksomhet? Les videre for å finne ut mer om direktivets formål, hvem som omfattes og hvordan din bedrift kan tilpasse seg det nye regelverket.
Publisert: 24. april 2024
Det har vært knyttet stor spenning til EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD) som forplikter næringslivets ansvar for menneskerettigheter og miljø i sine internasjonale leverandørkjeder. Direktivets fremtid var en gang usikker, men nå har det endelig blitt godkjent av Rådet og Europarlamentet. Selv om norske bedrifter er godt rustet for aktsomhetsvurderinger gjennom åpenhetsloven, innebærer CSDDD også nye bestemmelser som fører til at store norske virksomheter nå også må vurdere risiko knyttet til miljø og klimapåvirkning i deres leverandørkjeder og ha på plass en klimaomstillingsplan. CSDDD er utformet for å harmonisere med annen europeisk bærekraftslovgivning og vil fungere sammen med rettsakter som taksonomien og CSRD.
Hva er formålet med direktivet?
Formålet med direktivet er å bidra til bærekraftig utvikling ved å forebygge og begrense negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø i egen virksomhet, datterselskaper og internasjonale leverandørkjeder. Direktivet vil også gi personer som blir negativt påvirket av manglende overholdelse av direktivet, klageadgang og mulighet for gjenoppretting.
Hvem omfattes av loven?
Aktsomhetsdirektivet omfatter større virksomheter og virksomhetene må møte direktivets terskelverdier to finansielle år på rad for å omfattes av direktivet.
Det gjelder:
- Virksomheter med mer enn 1000 ansatte og en årlig omsetning over 450 millioner euro omfattes av direktivet.
- Finansforetak er omfattet av direktivet, men er kun underlagt å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for sin leverandørkjede, og ikke for kunder som mottar varer og tjenester.
- Konsoliderte morselskap er omfattet av direktivet dersom konsoliderte tall for gruppen møter direktivets terskelverdier.
Direktivet vil tre i kraft på ulike tidspunkt avhengig av størrelsen på virksomheten, der de største selskapene vil omfattes først, etterfulgt av de mindre selskapene.
- Selskaper med 5000 ansatte og en omsetning over 1500 millioner euro vil omfattes fra 2027
- Selskaper med 3000 ansatte og en omsetning over 900 millioner euro vil omfattes fra 2028
- Selskaper med 1000 ansatte og en omsetning over 450 millioner euro vil omfattes fra 2029
Hvilke likheter og ulikheter er det mellom åpenhetsloven og CSDDD?
Åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet har en rekke likheter ettersom de bygger på de samme retningslinjene og tilhørende veiledning for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger fra OECD.
Terskelen for å bli omfattet av CSDDD er betydelig høyere enn åpenhetsloven, og det er dermed færre som vil omfattes av CSDDD i Norge sammenlignet med åpenhetsloven.
CSDDD har flere miljøbestemmelser sammenlignet med åpenhetsloven, blant annet krever CSDDD at det skal gjennomføres aktsomhetsvurderinger for negativ påvirkning på miljø.
CSDDD krever at virksomheter som er omfattet skal vedta en klimaomstillingsplan som skal sikre at virksomhetens strategi er i tråd med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalens mål.
CSDDD etablerer også et tydeligere erstatningsansvar, og skal også inneholde regler om når selskap skal holdes erstatningsansvarlig for manglende aktsomhetsvurderinger. Åpenhetsloven har ingen tilsvarende erstatningsbestemmelse, men åpenhetsloven krever at virksomheter sørger for eller samarbeider om gjenoppretting der det er påkrevd.
CSDDD omfatter både oppstrømsaktiviteter i verdikjeden (tilknyttet produksjon av varer og tjenester) og nedstrømsaktiviteter (transport, distribusjon og lagring). Rekkevidden av vurderingene i CSDDD og åpenhetsloven er derfor ulik.
Virksomheten vil være pålagt å rapportere årlig om sine aktsomhetsvurderinger gjennom CSDDD, på samme måte som det kreves i åpenhetsloven.
Hva må virksomhetene som omfattes gjøre?
Virksomheter som omfattes av loven må gjennomføre aktsomhetsvurderinger (risikovurderinger) for negativ påvirkning på menneskerettigheter og miljø, samt vedta en klimaomstillingsplan. Dette innebærer:
- Integrere aktsomhetsvurderinger i retningslinjer og risikostyringssystemer.
- Identifisere og vurdere faktisk og mulig negativ påvirkning gjennom bl.a. å kartlegge aktivitet i egen virksomhet, datterselskaper, og i hele verdikjeden, og sørge for at risikovurderingene inkluderer leverandører og andre forretningspartnere. Etter kartleggingen skal virksomhetene gjøre dybdeundersøkelser av områder med størst risiko, og utvikle konkrete tiltak for å forebygge og begrense negativ påvirkning.
- Forebygge og begrense potensielle negative påvirkninger, stoppe faktiske negative påvirkninger og minimere omfanget av disse. Dette kan innebære tiltaksplaner/corrective action plans, kontraktsmessige forsikringer om etterlevelse av code of conduct og lignende, og endringer i innkjøpspraksis.
- Sørge for gjenoppretting hvor en virksomhet har forårsaket eller bidratt til negativ påvirkning, og dette kan både være finansiell og ikke-finansiell gjenoppretting.
- Gjennomføre interessentdialog for å få innspill til arbeidet eksempelvis gjennomførte aktsomhetsvurderinger, tiltaksplaner eller gjenoppretting.
- Etablere en effektiv klageordning som er tilgjengelig for personer, fagforeninger og sivilt samfunn, og som er offentlig tilgjengelig, forutsigbar og transparent.
- Overvåke effekten av aktsomhetsvurderingene og tiltak, basert på både kvantitativ og kvalitativ informasjon minst én gang i året eller ved vesentlige endringer.
- Kommunisere offentlig om aktsomhetsvurderinger en gang i året, og senest ett år etter regnskapet er publisert.
- Vedta en klimaomstillingsplan for å sikre at virksomhetens strategi er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Planen må inneholde konkrete og målbare tiltak for å redusere virksomhetens klimapåvirkning, og den må være vitenskapelig basert.
Hvordan skal direktivet håndheves?
Alle medlemsland skal føre tilsyn med reglene om aktsomhetsvurderinger og klimaomstillingsplan. Manglende etterlevelse av direktivet kan medføre bøter på opptil 5 prosent av årlig omsetning. I tillegg vil det opprettes et europeisk nettverk med tilsynsmyndigheter for koordinering av implementering og tilsynsarbeid.
Har selskapene erstatningsansvar?
Ja, selskapene omfattet av direktivet vil ha et erstatningsansvar dersom manglende aktsomhetsvurderinger har ført til skade som kunne ha vært unngått med tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger. Et selskap vil imidlertid ikke være erstatningsansvarlig hvis skaden kun ble forårsaket av forretningspartnere i verdikjeden.
Hvordan henger CSDDD sammen med CSRD og annen bærekraftslovgivning fra EU?
CSDDD er utformet for å harmonisere med annen europeisk bærekraftslovgivning som taksonomien, SFRD, CSRD samt sektorspesifikt regelverk om konfliktmineraler, batterier og avskogingsfrie leverandørkjeder. CSDDD etablerer eksempelvis hvordan virksomheter omfattet skal jobbe med aktsomhetsvurderinger mens CSRD standardiserer hvordan arbeidet skal rapporteres. Sammen har regelverket på dette området som mål å bidra til ansvarlighet og en klimanøytral og grønn økonomi.
Hva er veien videre?
Etter at CSDDD er formelt vedtatt, vil lovteksten bli publisert i EU-tidende. Deretter vil medlemslandene ha to år på seg til å implementere regelverket i nasjonal lovgivning. Norge vil også implementere regelverket, sannsynligvis gjennom en revisjon av åpenhetsloven, ettersom CSDDD er markert som EØS-relevant. Lovkravene vil bli innført gradvis, og det vil derfor ta tid før selskaper blir omfattet av regelverket.
Hva bør din virksomhet gjøre?
Dersom din virksomhet omfattes av direktivet, kan det være lurt å igangsette arbeidet med etterlevelse tidlig. Ettersom alle selskaper som omfattes av CSDDD også vil omfattes av åpenhetsloven kan det gjennomførte arbeidet med åpenhetsloven benyttes som utgangspunkt. Deloitte kan også bistå i alle faser av arbeidet.