Nye klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser fra 2024

Publisert: 25. september 2023

Tekst: Marthe Eikeskog, Vilde Bjånesøy og Lazar Zulic

Trer i kraft fra 1. januar 2024

I Hurdalsplattformen fastsatte Regjeringen at den ville vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser, og høyere der det er relevant. Etter en høringsrunde har Regjeringen nå fastsatt en forskrift med endringer i anskaffelsesregelverket. Regelendringene trer i kraft 1. januar 2024, og stiller følgende krav til offentlige oppdragsgivere:

• Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.
• Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.
• Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig.
• Unntak fra kravet om 30% vekting, og utelatelse av klima- og miljøkrav skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene

De nye kravene tas inn i anskaffelsesforskriften § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6.

Hva kreves av oppdragsgiverne?

Mange lurer på hvordan man stiller miljøkrav og hvilke krav som er relevante. Formålet med reglene er at kravene som stilles skal resultere i en klima- og/eller miljøgevinst. Å stille kravene på en slik måte at de medfører en lavere miljøbelastning krever fagkunnskap om miljø- og klimaeffekter av aktuelle alternativer. Samtidig er det usikkerhet rundt hva som etter regelverket vil kvalifisere som miljøhensyn og miljøkrav, hvor grensen går for hva som er en uvesentlig påvirkning, og hvor mye som skal til for å stille miljøkrav i kravspesifikasjon fremfor i tildelingskriteriene¹. DFØ vil utarbeide en veiledning som skal bidra til at det blir enklere for innkjøpere å benytte de nye bestemmelsene.

Et viktig utgangspunkt for de kommende regelverksendringene er at klima- og miljøkravene som stilles må være forholdsmessige og relevante for anskaffelsen. Dette innebærer at oppdragsgiver må påse at kravene har tilknytning til leveransen og at kravene står i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Kravene kan rettes mot alle sider av, og trinn i, livssyklusen til det som anskaffes. Krav kan utformes som enten tekniske spesifikasjoner eller ved å angi behovene løsningene er ment å tilfredsstille. Når konkurransedokumenter utarbeides, må oppdragsgiverne ta stilling til miljøgevinst som skal måles og at det skal kunne dokumenteres av leverandørene. På tross av at regelverket åpner for omfattende skjønn hos den enkelte oppdragsgiver, kan det være krevende å oppstille egnede klima- og miljøkrav. Det er også mulig å basere klima- og miljøkrav på merkeordninger².

Våre tips for å ta klima- og miljøhensyn i anskaffelser

1. Sikre riktig kompetanse knyttet til klima og miljø

For å sette hensiktsmessige krav til klima- og miljø i anskaffelser er vår anbefaling å sørge for god tilgang til ressurser og kompetanse knyttet til klima og miljø gjennom hele anskaffelsesprosessen. Skjerpede krav gjør at oppdragsgiver må styrke kompetanse ytterligere. Ved mangel på bransjekunnskap kan en god leverandørdialog være et fornuftig sted å starte.

2. Snakk med markedet

Markedsundersøkelser bør gjennomføres på et tidlig stadium, og denne markedsdialogen bør opprettholdes tett mot gjennomføringen av anskaffelsen. Vår erfaring tilsier at dette er den beste og absolutt enkleste måten å tilegne seg kunnskap om hva som beveger seg i markedet og hvilken utvikling som har funnet sted. Hør med leverandørene om hvordan de jobber for å bli mer klima- og miljøvennlige og hvilke nye løsninger og teknologier de har tatt i bruk – kanskje tilegner du deg nyttige erfaringer for fremtidige anskaffelser?

3. Vurder markedets modenhet

Etter gjennomført markedsdialog kan markedets modenhet vurderes. Ved vurderingen av hvorvidt det skal oppstilles minstekrav, kontraktskrav eller tildelingskriterium, vil markedets modenhet være avgjørende. Bruk av minstekrav i et mindre modent marked vil potensielt føre til begrenset konkurranse. Til sammenlikning vil bruken av et tildelingskriterium i samme marked derimot kunne bidra til økt innovasjon og motivasjon blant leverandørene. Dette forutsetter imidlertid at denne motivasjonen belønnes ved å vekte tildelingskriteriet såpass høyt at pris ikke blir den største driveren – hvilket hovedregelen på minst 30% kan bidra til. Per i dag en noen bransjer kommet såpass langt at en bør strekke kravene lenger enn tidligere, mens andre bransjer er mindre modne.

4. Vurder klimapåvirkningen

Klimapåvirkningen bør vurderes slik at klima- og miljøkrav ikke stilles ukritisk. Formålet med reglene er at kravene som stilles skal resultere i en klima- og/eller miljøgevinst, og det bør derfor settes søkelys mot kategorier der man kan redusere klimaavtrykk og miljøbelastning. Tenk også på hvordan du skal skille tilbudene fra hverandre når de skal evalueres opp mot hverandre.

5. Inspirasjon til krav og kriterier

Det kan være utfordrende å formulere miljøvennlige krav og kriterier som kan stilles i en anskaffelsesprosess, men hjulet trenger ikke nødvendigvis finnes opp på nytt. På tross av at vi anbefaler å styrke egen kompetanse, er det mye inspirasjon å hente fra DFØs kriterieveiviser som kan brukes som et nyttig verktøy. Slik nevnt innledningsvis skal DFØ i tråd med regelendringen også styrke sine veiledere på området. Av erfaring vil den ferdigstilte veilederen være av høy kvalitet, og vil dermed kunne forenkle innkjøpers prosess.

6. Oppfølgning av krav

Avslutningsvis ønsker vi å belyse viktigheten av oppfølgning av miljøkrav. Krav og kriterier skal være så konkrete at de er mulig å dokumentere og følge opp, for å sikre at miljøkravene som stilles oppfylles og er effektive. Tett oppfølging med leverandører kan i tillegg bidra til læring og utvikling i bransjen. Et klima- og miljøvennlig samfunn skapes sammen!

¹ Anskaffelsesforskriften § 18-1
² Anskaffelsesforskriften §§ 8-6 og 15-3