Forslag til endringer i regnskapsloven

Ingen omfattende lovendringer

Regnskapslovutvalget fremmet i 2015 og 2016 i tillegg en rekke andre forslag til endringer og forbedringer i regnskapsloven. Departementet har ikke funnet grunnlag for å følge opp disse forslagene, men mener
at større endringer bare bør gjennomføres hvis det kan påvises at nytten for regnskapsbrukerne er større enn merkostnadene for de regnskapspliktige. Derfor foreslås det nå ikke annet enn nødvendige direktivendringer.

God regnskapsskikk og utviklingen av norske regnskapsstandarder er av stor betydning for å utfylle regnskapslovens regler. Departementet skriver at de vil vurdere hvordan arbeidet med standardsetting kan organiseres og videreutvikles, men gir ingen nærmere føringer eller uttalelser om arbeidet i Norsk Regnskapsstiftelse med en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innenfor gjeldende regnskapslovgivning. Dette arbeidet ble satt på vent i 2018 i påvente av en avklaring om ny norsk regnskapslovgivning, men vil nå bli vurdert gjenopptatt avhengig av om det foreligger tilstrekkelig finansiering. I det følgende gis en oversikt over de nye lovforslagene.

Rekkefølgebestemmelse for notene for alle foretak

Det foreslås at noteopplysningene for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Dette vil kunne bidra til økt sammenlignbarhet mellom foretak, men vil samtidig redusere fleksibilitet og mulighet til foretaksspesifikk organisering av notene. Notekravet følger av direktivet. Vi stilte likevel spørsmål i høringsrunden ved om det er nødvendig og hensiktsmessig at dette skal gjelde alle foretak, også små. Konsekvensen vil være at de fleste foretak vil måtte gjøre endringer.

Redegjørelse om samfunnsansvar for store foretak (RL § 3-3c)

Store foretak skal etter dagens regler utarbeide redegjørelse om samfunnsansvar. Det foreslås noen justeringer i dette kravet for å ivareta opplysningskravene i direktivet om ikke-finansiell rapportering. Dette innebærer blant annet krav om annen forklarende og beskrivende informasjon som ikke er inkludert i dag, samt at det inntas mulighet til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon. Utformingen vil ellers reflektere oppbyggingen i direktivet, og virkeområdet endres ikke.

Redegjørelse om foretaksstyring (RL § 3-3b)

Foretak som omfattes av RL § 3-3b med verdipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis som gjelder foretaksstyring. Det foreslås et nytt opplysningskrav om retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer samt deres underutvalg. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Definisjoner

Begrepet «vesentlig» defineres i tråd med direktivet. En opplysning er vesentlig dersom utelatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke brukernes beslutninger på grunnlag av årsregnskapet. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

Etter dagens regnskapslov omfatter anskaffelseskost ved tilvirkning både faste og variable tilvirkningskostnader. Det foreslås presisert at distribusjonsutgifter ikke skal inngå i anskaffelseskost. Departementet antar at begrepet forstås som i dansk lov, og omfatter kostnader som pådras med henblikk på salg og levering av varer til kunden.

Noen mindre endringer i unntakene fra konsernregnskapsplikt

Det foreslås unntak fra konsernregnskapsplikt dersom samtlige av foretakets datterforetak kan utelates etter RL § 3-8. Det foreslås også en utvidelse av de tilfellene det er adgang til konsolideringsutelatelse, slik at et datterselskap kan utelates fra konsolidering i de tilfeller det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter. Departementet presiserer at unntaket for «særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart» kun gjelder i ytterst sjeldne tilfeller, slik det fremkommer av direktivteksten.
Unntaket kommer i tillegg til dagens regulering av konsolideringsutelatelse som gjelder ved midlertidig eie og for datterselskap som er uten betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Vurderingsregler – forskning, utvikling og goodwill

Etter dagens regnskapslov kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Det foreslås nå at bestemmelsen endres til at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Det åpnes ikke lenger for at utgifter til egen forskning kan innregnes i balansen.

Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres eller balanseføres som tidligere. Hvis økonomisk levetid for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal de avskrives over maksimalt ti år.

Også for goodwill foreslås det maksimal avskrivningstid på ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.

Balanse og resultatregnskap

Det foreslås noen mindre endringer i oppstillingsplanene, blant annet at ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster tas ut av resultatoppstillingene. I oppstillingsplanen for balansen endres «Forskning og utvikling» til «Utvikling.» Det foreslås videre å åpne for tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene dersom forholdet tilsier det.

Noteopplysninger for foretak som ikke er små

Foruten rekkefølgekravet for alle foretak som er omtalt innledningsvis, foreslås det et notekrav om opplysning om bruttobeløp ved nettopresentasjon for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader.

Videre lovfestes det et nytt krav om opplysninger om hendelser etter balansedagen, nærmere bestemt om art og økonomisk virkning av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

Lettelser i notekravene for små foretak

EUs regnskapsdirektiv begrenser hvilke noteopplysninger som kan kreves av små foretak. Derfor oppheves eller endres enkelte notekrav for små foretak.

Regnskapsloven § 7-35 om anvendte regnskapsprinsipper endres slik at det kun kreves opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper uten noen ytterligere spesifisering. Videre oppheves notekravene om virkning av endring i regnskapsprinsipp, feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

Opplysningskravet om regnskapsvaluta og omregningskurs hvis årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, oppheves også.

Deler av opplysningskravene om konsernforhold og tilknyttede selskaper i regnskapsloven § 7-36 oppheves. 

Det foreslås ikke lenger krav til opplysninger om:

• Anskaffelseskost for finansielle instrumenter og varederivater som måles til virkelig verdi etter § 5-8, jf. RL 7-37.
• Driftskostnader etter art, dersom dette ikke er spesifisert i resultatregnskapet (RL §7-38 (2))
•  Endring i avskrivningsplan (endring i RL § 7-39)
• Forskning og utvikling (endring i RL § 7-39)
• Hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger for forpliktelser, jf. RL § 6-2 D I nr 3 (oppheving av RL § 7-40(4))
• Aksjekapital, eiere mv. (RL § 7-42 (1)-(3))
• Obligatorisk tjenestepensjon (RL § 7-43a)
• Ytelser til ledende personer (RL § 7-44)
• Deler av opplysningskravene om lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret i RL § 7-45 oppheves og tilpasses bestemmelsen i direktivet

Les mer i lovproposisjonen Prop. 66 LS (2020-2021) her.