Perspektiv

Neppe smart med usmarte årsrapporter

Kronikk

EU innfører «smart virksomhetsrapport» som følge av økte krav fra samfunnet til næringslivet. Norge sover i timen. Det kan bli dyrt for oss.

Regnskapsrapportering er et sterkt regulert område. Det finnes detaljert regulering for hvordan fakta skal fremstilles, og hvordan det kvalitetssikres i form av revisjon. Resultatet er at du kan stole på regnskapsrapporteringen et foretak fremlegger i sin årsrapport.

De som har vært mest interessert frem til nå, har vært foretakets eiere, samt finans- og investormiljøer. Nå ser vi en utvikling der langt flere interessentgrupper bryr seg om hvordan det går med næringslivet.

Helt nytt er det ikke, men vi ser økende interesse fra arbeidstagere, kunder, ulike interesseorganisasjoner, politikere og andre representanter for samfunnet. De er gjerne mer interessert i ikke-finansielle sider ved en virksomhet: Hva påvirker foretakets risiko? Hvordan gjør foretaket det innen likestilling og kulturelle forhold, klima- og miljøpåvirkning, skatt og samfunnsbidrag?

Samfunnet stiller krav til at foretakene oppgir faktainformasjon også på disse områdene. EU kaller det «smart virksomhetsrapportering», og har innført et direktiv som i sterkere grad pålegger de største foretakene å gi opplysninger av «ikke-finansiell art» (2014/95). Direktivet ble i juni utdypet i egne retningslinjer som slår fast at «smart virksomhetsrapportering» vil danne grunnlag for en mer bærekraftig utvikling på en rekke områder.

Resultatet kommer til å bli at europeiske foretak legger frem informasjon mer i tråd med tankene bak integrert rapportering, allerede fra og med 2017.

En ny rapport fra Deloitte viser at store europeiske foretak er i full gang med å utvikle systemer som kan fremskaffe troverdig, delbar og etterprøvbar informasjon på en rekke nye områder.

Norge har i mange år vært tidlig ute med å inkludere nye krav til rapportering i norsk lovverk. Denne gangen har vi imidlertid antatt en vente-og-se holdning. Regnskapslovutvalget har utarbeidet et forslag til hvordan det nevnte EU-direktivet skal innlemmes i norsk lov (NOU 2016:11), men den norske regjeringen har ennå ikke startet prosessen for å inkludere EU-direktivet i norsk regnskapslovgivning.

Det betyr at store norske foretak inntil videre ikke behøver å rapportere like omfattende som andre europeiske foretak.

Ved første øyekast kan det kanskje virke bra. Norske foretak har en enklere hverdag. De bruker mindre tid og penger på å rapportere. Hva kan være galt med det?

Problemet oppstår etter hvert, når norske foretak skal konkurrere med andre europeiske foretak om tilgang på kapital, ressurser, eller markedstilgang i et internasjonalt marked. Ulike samfunnsinstitusjoner innen finans, klima/miljø, politikk og medier vil vurdere norske foretak opp mot andre europeiske foretak. Mindre «smart virksomhetsrapportering» vil kunne gi flere kritiske henvendelser til norske foretak fra ulike interessenter.

I sum er det ikke utenkelig at tilliten til norske foretak svekkes, med høyere kostnader og mindre markedstilgang som resultat.

Flere store norske virksomheter har allerede tatt konsekvensen, og begynt å arbeide med rapportering utover kravene som finnes i norsk lovverk. Jeg vil oppfordre alle til å lese årsrapportene for noen av disse virksomhetene. Det er interessant lesning for langt flere enn aksjonærer og finansanalytikere!

Næringslivets rapportering til samfunnet bør likevel reguleres av lovgivning, ikke av frivillighet. Vi mener at norske lovgivere bør være aktive i denne prosessen, og at Norge bør være langt fremme i utviklingen.

Enhver økt kompleksitet i kravene til rapportering kommer med en regning, i form av økte kostnader og økt ressursbruk. På dette området er vi overbevist om at regnestykket går i pluss.

Næringslivets åpenhet, risikoforståelse, bærekraft og samfunnsansvar er store og viktige debatter, som danner grunnlag for kontrakten mellom samfunnet og næringslivet. Diskusjonen må føres med riktig faktagrunnlag. Lovgiver må følge opp med tidsmessig og god lovgivning.

Kronikken ble publisert på DN.no den 11.12.2017: https://www.dn.no/meninger/2017/12/11/2048/Innlegg/neppe-smart-med-usmarte-arsrapporter

Aase Aamdal Lundgaard, Daglig leder i Deloitte Norge
Aase Lundgaard er partner og daglig leder i Deloitte Norge, og medlem av regnskapslovutvalget
Var denne siden nyttig?