Artikkel

Årsregnskapet og fortsatt drift

COVID-19 - Hva nå?

I denne artikkelen gir vi en grundig oversikt over de krav som foreligger i både regnskapsloven og IFRS vedrørende fortsatt drift.

Forutsetningen om fortsatt drift er et av de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven. Forutsetningen er normalt at driften skal fortsette i overskuelig framtid. Dagens pågående Korona-krise kan skape utfordringer og usikkerhet ved denne vurderingen. Hvordan vurderer ledelsen konsekvensene av redusert etterspørsel etter produkter eller tjenester og/eller mangel på likviditet? Vil foretaket være i stand til å fortsette driften i minst 12 måneder fra balansedagen? Når må forutsetningen om fortsatt drift forkastes? Hvilke opplysninger må gis ved usikkerhet?

Når må forutsetningen om fortsatt drift forkastes?

De ulike rammeverkene har litt forskjellig ordlyd med hensyn til når forutsetningen må forkastes. Etter IAS 1.25 skal fortsatt drift legges til grunn med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Tilsvarende også i IAS 10 om hendelser etter balansedagen. Konklusjonen påvirkes også av om ledelsen etter rapporteringsperioden har til hensikt å avvikle.

Etter den norske regnskapsloven skal årsregnskapet utarbeides under forutsetningen om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet (RL § 4-5). Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Konsekvensene av å forkaste forutsetningen kan derfor være store.

Helt siden gjeldende regnskapslov kom i 1998, har det vært diskutert når man i praksis må forkaste forutsetningen om fortsatt drift. Hvilket sannsynlighetsnivå må legges til grunn? Hvilken tidshorisont skal anvendes? Ordlyden i regnskapsloven synes å tilsi at grensen for å forkaste forutsetningen legges på over 50 % sannsynlighet for avvikling. Ved evalueringen av regnskapsloven i 2003 ble det påpekt at plikten til å forkaste fortsatt drift syntes mindre streng under IAS 1, men at forskjellen i praksis er liten. Det ble foreslått å endre ordlyden til «overveiende sannsynlig», men dette ble ikke fulgt opp av Departementet.

For å kunne vurdere et sannsynlighetsnivå, er det nødvendig å vite hvilken tidshorisont som gjelder. For hvor lang periode må det kunne sies at fortsatt drift vil være sannsynlig? Departementet skriver i forbindelse med redegjørelsen i årsberetningen at relevant tidshorisont er forventet økonomisk levetid på anleggsmidler. Regnskapslitteraturen (bl.a. Johnsen og Kvaal) fortolker dette til at forutsetningen er relevant for hele perioden det redegjøres for, men at dette ikke sier noe om operasjonalisering av sannsynlighetskravet. Det viktige er at det er konkludert med at det ikke er motstrid mellom regnskapsloven og IAS 1.

Forskjellen mellom NGAAP og IAS 1 er nærmere diskutert i NRS 16 Årsberetning. Her står det eksplisitt at det må kreves samme grad av sikkerhet for at avvikling blir utfallet som etter internasjonale standarder. NRS 3 Hendelser etter balansedagen har tilsvarende beskrivelse av forutsetningen. IAS 1 krever fortsatt drift med mindre ledelsen har til hensikt å avvikle eller ikke har noe realistisk alternativ til avvikling.

I praksis oppfatter vi at sannsynlighetskravet tolkes svært strengt og blir på mange måter likestilt med at det er så godt som sikkert at det kommer til å skje en avvikling. Først da forkastes forutsetningen om fortsatt drift. Avvikling er bestemt, eller en er nær ved å bestemme det, eller man har i realiteten ikke noe annet alternativ.

Korona-krisen kan gjøre vurderingen av fortsatt drift-forutsetningen særlig utfordrende. Er det et realistisk alternativ å fortsette virksomheten? Vurderingen er særlig vanskelig fordi det er så stor usikkerhet ved virkningen av selve pandemien, varigheten av tiltakene og de tilhørende økonomiske konsekvensene.

Ledelsen må i denne situasjonen vurdere virkningene så godt som mulig ut fra de foretaksspesifikke forholdene, likviditetssituasjonen og mulighet for ny finansiering. I vurderingen av om forutsetningen er tilstede skal det tas hensyn til hendelser etter balansedagen. Selv om Korona-krisen først kom i 2020, kan konsekvensene ha direkte betydning for om 2019-regnskapet kan avlegges under forutsetningen om fortsatt drift. Det er dato for styrebehandlingen av årsregnskapet som er det avgjørende tidspunktet for vurdering av status for fortsatt drift. All tilgjengelig informasjon på dette tidspunktet må tas i betraktning.

Utdrag fra lover og standarder som omhandler fortsatt drift

Les mer her

Tidshorisont og omfang av vurderingen

IAS 1.26 gir noen flere retningslinjer i vurderingen av om forutsetningen er tilstede. Ledelsen skal ta hensyn til all tilgjengelig informasjon om framtiden, som minst er 12 måneder fra balansedato, men ikke begrenset til dette. Startpunktet er balansedagen, men man må også ta hensyn til utviklingen etter denne datoen. Normalt vil utvikling etter balansedagen som tilsier at fortsatt drift ikke kan forsvares, ha forankring i hendelser før balansedagen. Korona-krisen er ikke en normal situasjon. Forutsetningen må forkastes dersom det er vedtatt en intensjon om avvikling før årsregnskapet avlegges.

Fortsatt drift forutsetningen må også ses i sammenheng med kravet i aksjeloven om at selskapet til enhver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet. Det er den reelle egenkapitalen som vurderes.

Omfanget av vurderingen avhenger av forholdene. Det kan være behov for å vurdere mange ulike faktorer både med hensyn til lønnsomhet, avdragsplaner og refinansieringsmuligheter. 12 måneders tidshorisont er et minstekrav. Det betyr for eksempel at ledelsen ikke kan se bort fra informasjon om låneforfall 16 måneder etter balansedagen når likviditetssituasjonen er utfordrende. Det betyr også at ledelsen må ta hensyn til all tilgjengelig informasjon om både driftsstans og tiltakspakker fra myndighetene på det tidspunktet regnskapet avlegges (dato for styrebehandling). Hva er forventede resultater framover og hvor store endringer tåler virksomheten? Har ledelsen vurdert om det er behov for nedskrivninger i 2020? Kan virksomheten dekke sitt finansieringsbehov? Er bransjen spesielt påvirket av krisen, eller har selskapet kunder eller leverandører som blir vesentlig påvirket og som gir indirekte påvirkning? Hvis virksomheten oppfyller vilkårene for en eller flere tiltakspakker fra myndighetene på tidspunkt for regnskapsavleggelse, skal det tas høyde for dette i vurderingen av om fortsatt drift-forutsetningen er oppfylt.

Tre utfall

Det kan tenkes tre utfall i vurderingen av fortsatt-drift-forutsetningen:

  • Fortsatt drift er sikker 
  • Avvikling er sikker og
  • Fortsatt drift er usikker

Uansett hvilket alternativ som er aktuelt, kreves det nærmere opplysninger om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i regnskapet. Hvis det ikke er usikkerhet om fortsatt drift, avlegges regnskapet etter fortsatt drift og det bekreftes positivt i årsberetningen at forutsetningen er til stede (RL § 3-3a). Når avvikling er sikker, skal det også opplyses om at denne forutsetningen er lagt til grunn, og det må redegjøres for hvordan virkelig verdi er beregnet.

Hvis det er tvil om at virksomheten kan fortsette, må det foretas en vurdering av hva som er realistisk. Da er det spesielt viktig at det gis opplysninger om usikkerheten. Et regnskap som er utarbeidet etter forutsetningen om fortsatt drift når forutsetningen er usikker, gir ikke et rettvisende bilde med mindre det opplyses om usikkerheten.

Resten av artikkelen beskriver kravene når fortsatt drift er usikker.

Usikkerhet om fortsatt drift – opplysninger i årsberetningen

RL § 3-3a om årsberetning gjelder både IFRS-rapporterende og NGAAP-rapporterende selskaper som ikke er små. Hvis det er tvil om virksomheten kan fortsette, skal styret redegjøre for usikkerheten. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt etter aksjelovene, skal det også opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift. Dette vil være tilfellet hvis reell egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det er viktig å gi informasjon om det er slik at det faktiske informasjonsgrunnlaget som foreligger for leseren av regnskapet, gir rimelig grunnlag for tvil om virksomheten kan fortsette. Men når er det tvil? Hvor stor usikkerhet kreves før opplysningsplikten inntrer? Det vil alltid være usikkerhet om et foretaks fremtidsutsikter, og det finnes ikke noe klart svar på disse spørsmålene.

Lovkommentaren til RL 3-3a angir at plikten til redegjørelse inntrer hvis det foreligger konkrete omstendigheter/indikasjoner utover normal forretningsmessig risiko, som for eksempel tapt egenkapital, store driftsunderskudd og/eller betalingsproblemer. Indikasjonene må være av alvorlig karakter som det kan være vanskelig å motvirke ved ulike tiltak. Opplysningsplikten må vurderes opp mot de negative signalene som gis til omverdenen, men må samtidig hensynta at ledelsen kan bli straffe- og erstatningsansvarlig dersom de ikke oppfyller opplysningsplikten. Det må gjøres en konkret vurdering, og det er ikke noe klart svar.

Hvis det i utgangspunktet er usikkerhet på balansedagen, men selskapet har gjennomført tilfredsstillende tiltak før regnskapet avlegges, slik at selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet, kan dette bety at det ikke er krav om redegjørelse for usikkerhet ved fortsatt drift. Men det kan være krav om noteopplysninger om forholdene i andre sammenhenger, for eksempel om hendelser etter balansedagen. Uansett virksomhetens størrelse eller aktivitet må ledelsen vurdere de mulige konsekvensene. Korona-krisen vil for mange selskaper medføre et nødvendig behov for å beskrive dette nærmere, men det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det foreligger usikkerhet ved fortsatt drift.

NRS 16 Årsberetning sier også at plikten til å redegjøre for usikkerhet først utløses når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets videre drift i fare. Dette er mer enn generell skepsis til fremtiden, men kan være aktuelt eksempelvis ved tap av et vesentlig marked eller leverandør, problemer med finansiering eller lånevilkår, betalingsutfordringer, betydelige underskudd eller negativ egenkapital.

NRS 16 sier også noe om vurderingshorisonten. Den er normalt frem til neste balansedag, men også levetiden for foretakets anleggsmidler kan være relevant å trekke inn i denne sammenheng. Dette er i tråd med det departementet har uttalt i forarbeidene som nevnt ovenfor. Selv om det er konkludert med at forutsetningen for fortsatt drift er tilstede (ut fra all tilgjengelig informasjon), kan det fortsatt være stor usikkerhet. Da må man bruke informasjon fra hele vurderingshorisonten for å avgjøre om det foreligger opplysningsplikt. Det er rimelig å legge mest vekt på den nærmeste tidsperioden, tiden fram til neste balansedag.

Det er viktig at redegjørelsen sier noe om de konkrete premissene fortsatt drift bygger på, hva som er de kritiske faktorene og eventuelle konsekvenser av ugunstige forhold som kan inntreffe. Omfanget av redegjørelsen skal avspeile den usikkerheten som foreligger.

Ved stor usikkerhet og tvil om berettigelsen av forutsetningen om fortsatt drift, er det et tilleggskrav; da skal det opplyses om større poster i årsregnskapet som vil påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn for vurderingene. Virkningene skal om mulig kvantifiseres.

Usikkerhet om fortsatt drift – små foretak

Små foretak har ikke krav om årsberetning, men har i stedet et eget notekrav i RL § 7-46 om opplysning om usikkerheten ved fortsatt drift. Dette er også utdypet i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak (se tekst i vedlegg). Her vises det til regnskapslovens faneparagraf § 7-1 annet ledd. Vesentlig usikkerhet er viktig informasjon for å bedømme foretakets stilling og resultat.

Merk at det kan være behov for tilleggsopplysninger også hvis ledelsen mener det faktisk ikke er usikkerhet, f.eks. når balanseført egenkapital er negativ, men andre forhold gjør at det ikke vurderes å være usikkerhet (for eksempel garantier). Opplysningskravet er først og fremst knyttet til den reelle situasjonen, men hvis det er indikasjoner på usikkerhet, kan det være nødvendig med tilleggsopplysninger for at brukerne skal ha mulighet til å bedømme foretakets stilling og resultat.

Usikkerhet om fortsatt drift - IFRS

IAS 1 krever at det gis opplysninger hvis ledelsen er kjent med vesentlige usikkerhetsmomenter som kan reise betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift. (IAS 1.25). Ledelsen vurderer risiko og planlagte tiltak mot usikkerheten. Dersom de ut fra en vesentlig skjønnsvurdering kommer til at det likevel ikke eksisterer vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, må det gis opplysninger om denne skjønnsutøvelsen, selv om konklusjonen skulle være at det ikke er usikkerhet.

Det følger av IAS 1.122 at selskaper må opplyse om den skjønnsutøvelsen som har hatt mest vesentlig effekt for tallene som er innregnet i finansregnskapet. Informasjonskravet om skjønnsutøvelse gjelder både skjønn ved vurderingen av om det foreligger fortsatt drift, og skjønn ved vurderingen av om det er usikkerhet.

Finanstilsynet har i slike sammenhenger bedt om mer konkret informasjon om skjønnsutøvelse, for eksempel

  • Om vesentlige forutsetninger i prognoser og forretningsplaner
  • Når vil selskapet gjenvinne lønnsomhet?
  • Om effekten av restruktureringer og andre tiltak? Hvilket skjønn er utøvd i forhold til inndrivelse av utestående fordringer, endringer i arbeidskapitalbinding og effekt av nedbemanninger?
  • Hva er forutsetningene for fremtidig finansering: Hvordan vil likviditetsbehovet løses på kort og lang sikt? 
  • Er det avdragsutsettelser, refinansiering eller alternative kapitalkilder?

Videre krever IAS 1.125 informasjon om forutsetninger om framtiden og andre viktige kilder til estimeringsusikkerhet som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av balanseførte verdier.

Opplysningene må være foretaksspesifikke knyttet opp mot selskapets drift, likviditet og soliditet.

Hvis det er usikkerhet ved fortsatt drift, er det typisk høy likviditetsrisiko. Det er da viktig at det gis tilstrekkelig og detaljert informasjon om dette. IFRS 7 krever spesifikke opplysninger både om forfallsanalyser og iboende likviditetsrisiko. IFRS 7.B11F gir eksempler på ulike faktorer som foretaket kan overveie når det gir opplysninger om likviditetsrisikoen, og det er viktig å forstå de vurderingene som er gjort rundt fortsatt drift. Fremtidige forfall bør brytes ned i kortere tidsperioder enn årlige intervaller. Forfallsanalysen bør dekke både kortsiktige og langsiktige forpliktelser. Detaljgraden må vurderes i forhold til vesentligheten av likviditetsrisikoen.

En dekkende framstilling

Husk at regnskapet skal fortelle en historie. Les gjennom hele notesettet og vurder om dette er dekkende og gir god nok informasjon. Hvis selskapet har en vanskelig eller usikker finansiell situasjon, må det forventes at det har blitt gjort omfattende analyser knyttet til forutsetningen om fortsatt drift. Er det gitt god nok informasjon om vesentlige forfalte fordringer? Er det gitt detaljerte opplysninger om brudd på lånebetingelser? Relevant informasjon om likviditetsrisiko bør samles for å gi en dekkende framstilling, med konsistens mellom beskrivelse av risiko i årsberetning og noter.

Korona-krisen har gjort vurderingen av usikkerhet ved fortsatt drift spesielt utfordrende. Men det er ikke slik at all usikkerhet i en virksomhet skyldes denne krisen. Det er derfor viktig at omtalen i regnskapet gjøres så konkret som mulig.

Var denne siden nyttig?