Artikkel

Forslag til endringer i regnskapsloven

Gjennomføring av regnskapsdirektivet i norsk rett

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet kommet med forslag til nødvendige endringer i regnskapsloven som følge av nye og endrede bestemmelser i EUs regnskapsdirektiv.

Ingen betydelige lovendringer

Forslagene tar hovedsakelig utgangspunkt i Regnskapslovutvalgets vurderinger av direktivbestemmelsene i NOU 2015:10 og NOU 2016:11, og innebærer ingen betydelige lovendringer.

Forslagene innebærer følgende:

Definisjoner
Begrepet «vesentlig» defineres i tråd med direktivet. En opplysning er vesentlig dersom utelatelse eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke brukernes beslutninger.

Redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse om foretaksstyring
Det foreslås noen endringer i utformingen av lovbestemmelsene om redegjørelse om samfunnsansvar og redegjørelse om foretaksstyring, som gjelder for henholdsvis store foretak og noterte foretak. Ordlyden vil ligge tett opp mot ordlyden i direktivet. Redegjørelsen om foretaksstyring får et nytt krav om beskrivelse av retningslinjer for likestilling og mangfold.

Konsolideringsutelatelse
Det foreslås en utvidelse av de tilfellene det er adgang til konsolideringsutelatelse, slik at et datterselskap kan utelates fra konsolidering i de tilfeller det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter.

Dette kommer i tillegg til dagens regulering av konsolideringsutelatelse som gjelder ved midlertidig eie og for datterselskap som er uten betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Grunnleggende prinsipper
Det foreslås å ta inn to nye grunnleggende prinsipper i regnskapsloven.

Prinsippet «Substans foran form» innebærer at det skal tas tilbørlig hensyn til det reelle innholdet i en transaksjon eller en disposisjon ved innregning, måling og presentasjon. Dette er en eksplisitt tydeliggjøring og lovfesting av prinsipper som til nå har inngått i god regnskapsskikk. Det kompliserte spørsmålet er hvilken vekt substans skal ha sammenlignet med legal form, men her gir bestemmelsen ingen veiledning.

Vesentlighetsprinsippet innebærer en lovfesting av at bestemmelsene i kapittel 4 til 7 kan fravikes dersom virkningen av fravikelsen er uvesentlig. Dette gjelder bestemmelsene om innregning, måling, presentasjon og noteopplysninger. Lovbestemmelsen vil være en tydelig og lojal implementering av direktivet. Tidligere regnskapslovutvalg (1990) har for øvrig gitt uttrykk for at vesentlighetsprinsippet gjelder uten uttrykkelig kodifisering. Vesentlighetsprinsippet kan karakteriseres som regnskapsreguleringens toleransegrense for mangelfull rapportering.

Vurderingsregler
Etter dagens regnskapslov omfatter anskaffelseskost ved tilvirkning både faste og variable tilvirkningskostnader. Det foreslås nå presisert at distribusjonsutgifter ikke skal medtas i anskaffelseskost. Distribusjonsutgifter er ikke nærmere definert. Vi antar at det her menes kostnader som pådras med henblikk på salg og levering av varer.

Etter dagens regnskapslov kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Det foreslås nå at bestemmelsen endres til at utgifter til egen forskning skal kostnadsføres, og at utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres. Balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år.

Også for goodwill foreslås det maksimal avskrivningstid på ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.

Videre foreslås det en ny lovbestemmelse om avsetning for forpliktelser og avsetning for utgifter. Avsetninger skal måles til beste estimat.

Oppstillingsplaner
Det foreslås noen mindre endringer i oppstillingsplanene, blant annet at ekstraordinære poster og skattekostnad på ekstraordinære poster tas ut av resultatoppstillingene.

Det foreslås også å åpne for tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene dersom forholdet tilsier det.

Noteopplysninger
Det foreslås at noteopplysningene for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.

Det innføres et notekrav om opplysning om bruttobeløp ved nettopresentasjon for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader.

Videre lovfestes det et krav om opplysninger om hendelser etter balansedagen, nærmere bestemt om art og økonomisk virkning av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.

 

Les mer om de foreslåtte endringene i Finanstilsynets brev til Finansdepartementet.

 

Øvrige endringer foreslått av Regnskapslovutvalget

Forslagene som fremmes i denne omgang er strengt avgrenset til de endringer som er nødvendige for å bringe regnskapsloven i tråd med EUs Regnskapsdirektiv.

Regnskapslovutvalget fremmet i 2015 og 2016 i tillegg en rekke andre forslag til endringer og forbedringer i regnskapsloven. Det er i skrivende stund uavklart hva som vil være videre prosess for disse forslagene, herunder om noen av forslagene i det hele tatt blir implementert og eventuelt når.

 

Les mer om Deloittes tjenester innenfor regnskap og revisjon.

Var denne siden nyttig?