IFRS 17 Forsikringskontrakter

Artikkel

IFRS 17 Forsikringskontrakter

IFRS 17

IFRS 17 Forsikringskontrakter er nå publisert av IASB, med ikrafttredelse fra 1. januar 2021. Mange norske forsikringsforetak har allerede begynt å analysere hvilke effekter standarden kommer til å få på deres finansielle rapportering, om systemstøtten er tilstrekkelig, hvilke utdanningsbehov man har samt hvordan man kommer til å kommunisere med foretakets interessenter. Det er en meget omfattende standard som kommer til å kreve betydelige ressurser og god planlegging for å kunne implementeres på en korrekt og effektivt måte. I tillegg vil økonomi og regnskapsavdeling, aktuarer, IT og risikokontrollere være nødt til å jobbe godt sammen for å få til en samordnet implementering.

Bakgrunn

IASB har nå publisert IFRS 17 Forsikringskontrakter, regnskapsstandarden som kommer til å erstatte nåværende IFRS 4 for forsikringskontrakter. Det har vært et tidkrevende prosjekt som har hatt som mål å finne frem til enhetlige prinsipper for regnskapsføring av forsikringskontrakter som samtidig er i tråd med øvrige regskapsstandarder og som skal bidra til forbedret transparens i forsikringsselskapenes inntjening. I motsetning til IFRS 4 inneholder IFRS 17 også regler om hvordan forsikringskontrakter skal vurderes og presenteres, noe som tidligere har vært overlatt til de nasjonale regnskapsreglene. Opplysningskravene økes også vesentlig.

Hovedtrekkene i standarden

Standarden beskriver en modell der forsikringsforpliktelsen baseres på forventet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, med tillegg av en risikomargin og en fortjenestemargin. I tillegg finnes det to mulige forenklede modeller som man benytte under visse forutsetninger. Regnskapsreglene handler i stor grad om hvordan endringer i disse forpliktelsen skal innregnes i regnskapet over tidsperioden.

Praktiske problemstillinger

Den nye regnskapsstandarden kommer til å ha flere praktiske problemstillinger som i høy grad må analyseres og vurderes. Eksempler på dette kan være;

  • Postene i resultat- og balanseoppstillingen vil komme til å endres, da regnskapsføringen av forsikringskontrakter ikke lenger bygger på periodisering av inntekter og utgifter, men på forventede fremtidige kontantstrømmer.
  • Det kommer ikke lenger til å være noen forskjell på livsforsikringsavtaler og skadeforsikringsavtaler i regnskapsføringen.
  • I hvilken utstrekning forenklede modeller kan benyttes.
  • Aggregeringsnivået på de forsikringskontrakter som skal vurderes sammen.
  • Prinsipper for hvordan fortjenestemarginen skal fordeles ut over tidsperioden.
  • Behov for å forsterke prosesser, systemstøtte, og datakvalitet for å kunne produsere pålitelige kontantstrømmer, diskonteringsrentekurver, risikomargin og all data som er nødvendig for å kunne oppfylle kravene til tilleggsopplysninger.
  • Implementering av overgangsregler og omregning av sammenlignbare tall.

Spesifikke problemstillinger

Utover de praktiske implikasjonene av standardens anvendelse finnes et antall spesifikke problemstillinger som behøver en grundig analyse i god tid innen ikrafttredelsen;

  • Hvordan IFRS 17 lovmessig blir integrert i Norge og hva som blir gjeldende for hvilke foretak.
  • Hvordan dette påvirker skatteregnskapet.
  • Samordning med kunderegnskapet for livsforsikringsselskaper. I dag er kunderegnskapet, som er grunnlaget for overskuddsdelingen, det samme som finansregnskapet. Ved innføring av IFRS 17, vil det være relative store avvik mellom finansregnskapet og kunderegnskapet dersom det ikke samtidig vedtas endringer i kunderegnskapet.
  • Samordning med innføringen av IFRS 9 Finansielle instrumenter; for å unngå sammenstillingsproblematikk er det to valgmuligheter for samordning av innføringen av IFRS 9 med innføringen av IFRS 17.
  • IFRS 17 og Solvens 2; kontraktens grenser og vurderingsprinsipper for forsikringskontrakter i henhold til IFRS 17 har flere likheter med dem i Solvens 2. Forsikringsforetak bør derfor kunne dra nytte av tidligere utført arbeide på dette. 

Hvordan kan Deloitte hjelpe til?

Deloitte ligger langt fremme når det gjelder forståelsen for IFRS 17 og dens tilhørende praktiske implementering. Vi følger utviklingen av standarden og EUs godkjennelsesprosess nøye. Vi deltar aktivt i vårt internasjonale nettverk for IFRS 17- der vi utveksler erfaring og kompetanse samt deler effektive hjelpemidler og kan derfor bistå på en rekke ulike områder:

  • Skreddersy utdanning for deres foretak.
  • Gjennomføre analyser for å identifisere forskjeller mellom nåværende vurderings og oppstillingsregler samt opplysningskrav.
  • Kvalitetssikre handlingsmodeller og valg forut for faktisk innføring.
  • Deloittes Business Impact Assessment Tool (BIAT) er vårt GAP-analyseverktøy for å analysere hvordan IFRS 17 sine tekniske krav, og kravene på forretningsmodell, kommer til å påvirke regnskapsprosessen.
  • Deloittes Financial Impact Assessment Tool (FIAT) er vårt GAP-analyseverktøy for å beregne effekten på fremtidige resultat samt hvordan forskjellige implementeringshandlinger kommer å påvirke virksomheten.
  • Utarbeidelse av en prosjektplan for en vellykket implementering.
  • Evaluere tilstrekkelighet i systemstøtte og aktuariell støtte.
  • Være en diskusjonspartner i gitte spørsmålstillinger.
Var denne siden nyttig?

Relatert